Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Lesbiske Siri har bare godord om bygda

Siri Lindstad på Dokka i Oppland opplever det som uproblematisk å leve som lesbisk der hun bor. Forsker tror at forestillingen om at bygda er dårlig for skeive, står sterkt.

Jenny Dahl Bakken
Publisert: 03.08.16 11:14 | Oppdatert: 23.08.16 18:44

Siri Lindstad på Dokka i Oppland opplever det som uproblematisk å leve som lesbisk der hun bor. Hun bor sammen med sin kjæreste, som er fra området.

– Jeg har ikke bodd lenge der hvor jeg bor. Vi bor litt utenfor Dokka, nesten på grensa til Valdres. Jeg er sammen med ei som er fra stedet, hun opplever ikke at det noen gang har vært vanskelig her. Det at hun er så åpen, gjør livet ukomplisert for meg også, sier Lindstad.

Hun opplever ikke noen forskjell i holdninger sammenlignet med da hun bodde i Oslo. Likevel er det en sterk antagelse om at livet for skeive er verre på bygda: I Nationens avstemning om saken svarte 7 av 10 at de trodde det var vanskelig å være åpent homofil på bygda. Over 900 personer stemte i avstemningen.

Les også: Ny NBU-leder vil ha skeiv åpenhet på bygda

– Jeg er overhodet ikke overraska over at 70 prosent tror det står verre til på bygda. Det er en ekstremt utbredt forestilling, på bygda så vel som i byen, og både blant heterofile og homofile. Det er rett og slett den allmenne oppfatning, sier forsker Helga Eggebø.

Eggebø er en av de tre forskerne bak rapporten «Skeiv på bygda», som kom i fjor.

Ikke noe norsk forskning

Rapporten er kvalitativ, det vil si at rapportforfatterne har intervjuet en liten mengde – i dette tilfelelt 24 – forskningspersoner i dybden, framfor å samle inn statistikk om en stor mengde. Det har gitt god innsikt i mangfoldet av livsstiler og erfaringer. Og også nyansert bildet noe av hvordan det er å være annerledes i Bygde-Norge.

– Hovedfunnene i vår rapport er at det oppleves veldig forskjellig å være homofil på bygda fra sted til sted og person til person. På den ene siden har du de som mener det er glimrende, og vil motarbeide fordommene om at det er vanskelig, og på andre siden, og der har du særlig ungdom, har du folk som opplever mobbing, marginalisering og utenforskap. Dette knyttes gjerne opp mot stedet de er fra, men trenger ikke ha noe med det å gjøre, da forskning viser at skeive ungdommer generelt opplever en større grad av marginalisering, mobbing og ensomhet enn heterofile ungdommer. Dette er ikke unikt for bygda, sier Eggebø.

Les også: Ingen vil vie homofile i Time

I Norge er det gjort lite forskning som kan si noe om helheten i den skeive befolkninga, og deres bosettingsmønster.

– I Sverige er det forsket mer på dette enn her, og en undersøkelse derfra viser at det er et faktum at det bor flere skeive i byene. Det kan altså tyde på at homofile er underrepresentert på bygda. Men undersøkelsen derfra viste også stor variasjon blant de homofile: Homofile menn bodde i større grad i byen enn lesbiske kvinner, og single bodde i større grad i byen enn dem som hadde en partner, forklarer Eggebø.

Første lesbiske prest

I norsk målestokk er Lindstad et eksempel på det siste. Hun er lesbisk og lever i et forhold, noe som er langt vanligere i distriktene enn å møte single homofile og homofile menn generelt, dersom de svenske forholdene kan si noe om de norske.

Lindstad mener kommunen hun bor i, er svært åpen.

– Nordre Land er den kommunen hvor Siri Sunde var prest, hun var Norges første prest i homofilt partnerskap. Hun sier at hun ble godt tatt imot. Jeg tror kommunen er stolt av hvordan de tok imot henne og hennes kone, sier Lindstad.

Les også: Ingvild Endestad lar tårene trille i homoparaden

Lindstad sier at det nok kan være annerledes for for eksempel en ungdom eller noen som bor alene, sammenlignet med et voksent par i 40-årene. Hun opplever likevel at tidens gang har vært det viktigste når det gjelder holdningsendringer, ikke geografi.

En myte

Undersøkelsen fra Sverige fant ikke støtte for at toleransen er større i byene sånn generelt.

– For det første er lovverket et helt annet nå. Det er en helt annen synlighet. Internett gjør at det er mye lettere å finne hverandre, før satt man på hver sin tue. Men jeg tror det er vanskelig å være 15 år, uansett hvor i landet man er, og uansett om man er skeiv eller streit, sier hun.

Fant kjærligheten på bygda

Hun legger likevel merke til folks reaksjoner når de møter henne og kjæresten.

– Jeg syns det er interessant å se hvordan folk som møter oss reagerer, at mange tror at Toini måtte til Oslo for å finne kjæreste, men det er like mye motsatt. At jeg måtte hit for å finne henne, sier Lindstad. De to møttes via internett.

Lindstad har tatt initiativ til møtesteder og nettverk for lesbiske kvinner i området.

– Vi har oppretta en FB-gruppe for skeive damer i området. Det baller på seg med folk. Jeg ønsker å ha et miljø, å vite at det finnes andre, sier hun. Hun tror følelsen av at man er alene kan være vanskeligere for ungdom på et lite sted, hvor det er færre skeive og vanskeligere å finne et nettverk.

Les også: 82 utmeldinger etter Hareides Pride-deltagelse

Eggebø tror antagelsen om at livet er verre på bygda for skeive, kan påvirke flyttemønsteret.

– Undersøkelsen fra Sverige fant ikke støtte for at toleransen er større i byene sånn generelt. Derimot stiller rapporten spørsmålet om hvorvidt antagelsen om at det er sånn, altså antagelsen om at byen er mer tolerant, kan gjøre at folk flytter vekk fra bygda, sier hun.

Lokal kultur og «machokultur»

Eggebø sier et av de viktigste funnene er at størrelsen på stedet ikke er det som påvirker holdningene, men andre mekanismer.

– For eksempel hadde vi informanter som var fra en småby de opplevde som veldig homonegativ. Her var det et sterkt idrettsmiljø med en machokultur, og de opplevde hjemstedet som generelt intolerant, også når det kom til for eksempel rasisme. Disse informantene opplevde at det var bedre der de bodde nå, som var på et langt mindre sted. Så kulturen på enkeltsteder kan ha mer å si enn hvor stort stedet er, sier hun.

Les også: Jenny Klinge: Bygda ikke verre enn byen for homofile

Steder med strenge normer, tydelig definerte kjønnsroller og -forventninger kan være steder som er vanskelige å trives på for skeive, uavhengig av om de er store eller små. Og mange skeive ungdommer opplever mobbing, ifølge Eggebø.

– Mobbing er gjerne kjønnsbasert, og det gjenspeiles i ordene som brukes. Det kan fungere som en slags sanksjonering mot dem som bryter med kjønnsroller og normer, sier hun, og konkluderer:

– Bygder har trekk som kan vanskeliggjøre det å være homofil, men det er ingen automatikk i det.

Nationen har vært i kontakt med flere homofile som har bodd på landsbygda i Norge, som ikke ønsker å stille opp i saken. Men de gir jevnt over uttrykk for at de ikke er overrasket over resultatet av Nationens uformelle undersøkelse.



Du må ha en Disqus-, Facebook-, Twitter- eller Google-konto for å debattere. Vis omtanke og hensyn. Debatten redigeres i ettertid. HER er oversikten over debattreglene.
comments powered by Disqus
Annonse