Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Her er Helgesens 12 ulvetiltak

I sin redegjørelse på Stortinget tirsdag, presenterte Vidar Helgesen regjeringas 12 umiddelbare tiltak i ulvesaken. De spenner fra å utrede erstatnignsordninger for tap av rettigheter, til vurdering av bruk av løs, på drevet halsende hund.

Vidar Helgesen og regjeringa fastholder fremdeles at de ikke kan omgjøre vedtaket om jakt. I stedet kommer de med en rekke tiltak som de håper skal virke konfliktdempende og redusere utrygghet. Foto: Siri Juell Rasmussen

Tirsdag redegjorde Helgesen for Stortinget om ulvesaken. Der begrunnet han blant annet hvorfor Klima- og miljødepartementets jurister landa på nei til jakt, og redegjorde for hvilken dokumentasjon som var sendt til Lovavdelinga.

Han kom også under redegjørelsen med 12 strakstiltak som regjeringa vil sette i gang med, som ifølge redegjørelsen «har som mål å redusere den utryggheten mange føler. Det er derfor vi vil overvåke ulvens adferd tettere. Vi vil også dempe konfliktnivået. Det er derfor vi ønsker å fylle ut det rettslige rammeverket der mulighetene i Bernkonvensjonen i dag ikke er fullt ut fulgt opp i norsk lov,» sa Helgesen.

Her er Helgesens tiltak

1. Spørre Justis- og beredskapsdepartementet (lovavdelinga) om naturmangfoldloven kan gi hjemmel for felling på grunn av ulvens negative effekt på jaktretten. I sin redegjørelse sier Helgesen at dette ble vurdert av departementet under klagebehandlinga, og at de da konkluderte med at loven ikke ga adgang til felling basert på det.

2. Lav terskel og høy beredskap for ulvefelling - «når den kommer i nærheten av beiteområder og utgjør en tilstrekkelig risiko for skade på beitedyr.» Dette gjelder også før beitesesongen, og regjeringa vil vurdere å senke terskelen ytterligere i beiteprioriterte områder, sier statsråden i redegjørelsen.

3. Lav terskel for å senke ulv som viser «uønsket adferd i nærheten av folk». Helgesen sier han har bedt Miljødirektoratet om å vurdere om ulvens adferd har endra seg, slik at den er blitt mer nærgående og mindre folkesky - dessuten hvorvidt dette kan medføre større fare for mennesker.

4. Styrking av bemanning hos Statens naturoppsyn (Sno). Bemanninga av lokale rovviltkontakter styrkes i områder med ulv. Overvåkningsarbeidet innenfor ulvesonen styrkes.

5. Systematisk overvåking og dokumentasjon. Betyr flere ulver et endra skadepotensiale, i og utenfor sonen? Det vil regjeringa finne ut av, blant annet ved hjelp av radiomerking. «Målet er å se om økt kunnskap om ulvens skadepotensial kan gi hjemmel til å åpne for lisensfelling. I tillegg kan merkingen gi et bedre grunnlag for å vurdere om ulven blir mer nærgående og for eksempel tar opphold i bebygde strøk.»

• Interessert i ulvesaken? Følg med på rovdyrdekninga vår her

6. Utredning av erstatning. Regjeringa skal utrede mulige økonomiske kompensasjonsordninger for «tap av eventuelle rettigheter eller andre belastninger innenfor ulvesonen». Planen er å komme tilbake med en vurdering i revidert statsbudsjett.

Annonse

7. Kommunale midler. Regjeringa utreder mulige ordninger for midler til kommuner innenfor ulvesonen hvor det er ynglinger.

8. Mulig lik jakttid. Miljødirektoratet skal se på hvorvidt det er faglig forsvarlig med lik jakttid innenfor og utenfor ulvesonen.

9. Genetiske undersøkelser. Stortinget ba i fjor om en uavhengig genetisk kartlegging av ulvestammen, og regjeringa er i ferd med å klargjøre en slik kartlegging. De vil sette denne kartlegginga ut på anbud.

10. Informasjon om elgstammen. Sammen med Norges Jeger- og Fiskerforbund (NJFF) skal myndighetene utvikle «informasjon og veiledning om forvaltning av elgbestander i yngleområder for ulv.» Noe av målet skal være at jegere og jaktretteiere kan kompensere for ulvens tilstedeværelse ved å endre sin jaktstrategi. NJFF får tildelt penger til dette i 2017.

11. Undersøke behov for opplæring av sporhund. Miljødirektoratet har fått i oppdrag å utrede om det er behov for opplæring av et mindre antall sporhunder som kan brukes ved jakt på ulv.

12. Se på erfaringer med løs, på drevet halsende hund. De skal også lage en rapport basert på erfaringer med bruk av løs, på drevet halsende hund til ulvejakt i Sverige nå i vinter. Både denne rapporten, og utredninga fra punkt 11, skal foreligge i løpet av våren.

Tirsdag reagerte NOAH-leder Siri Martinsen kraftig på punkt 12. Hun frykter «blodige kamper» mellom hund og ulv.

Neste artikkel

Erling Kjekstad: Partiet som leter etter seg selv