– Et forsøk på å avspore debatten

Senterpartileder Liv Signe Navarsete har de siste dagene fått krass kritikk fra flere arbeiderpartipolitikere for en ordbruk som har blitt oppfattet som Oslo-fiendtlig. Under lunsjpausen i gårsdagens sentralstyremøte tok hun heller tordentale enn mat i sin munn.

– Jeg registrerer utspillene til Håkon Haugli og Marit Nybakk som et forsøk på å avspore debatten om Oslos maktdominans, sier hun.

Dette sa Haugli:

– Makten ligger i institusjoner, ikke i folk. Du får ikke mer makt av å flytte fra bygda til St. Hanshaugen. Det vet Haugli og Nybakk, og dette er et forsøk på å avspore debatten.

– Er det for lett å bruke «Oslo» som en metafor for institusjonene heller enn byen og folket?

– Jeg har vært opptatt av å være presis, og snakke om institusjoner og konsentrasjon av makt. Jeg har aldri sagt ting som «Oslo mot røkla». De prøver å legge ord i munnen på meg som jeg aldri har brukt.

– Men er det noe i at retorikken har blitt lagt om fra «by og land» til «Oslo og resten»?

– Det er mulig at retorikken har forandret seg noe, men dette handler om maktstrukturene, og de må vi løfte frem i det offentlige rom. Da regner jeg med å få litt pisk, men jeg vil ikke la noen lykkes med å avspore debatten.

Senterpartilederen er også provosert over at partiet hennes blir beskyldt for å snakke om Oslo som kun et sted der makten befinner seg.

– Senterpartiets statsråder har gjort masse for innbyggere over hele landet, også for Oslo. Vi bidro til å få opera i Bjørvika, og satser masse på samferdsel i Oslo-regionen, fattigdomsproblematikken i hovedstaden og utfordringene i Groruddalen. Det er tull at Senterpartiet kun er opptatt av «de oppi dalen», sier hun, og legger til at hun som kommunal- og regionalminister ikke gjør jobben sin hvis hun ikke tar opp diskusjonen om hvor makten ligger.

– I dine taler om at «Oslo trenger motmakt» nevner du fordommene du har møtt i Oslo. Kan du konkretisere disse?

– Det er holdninger jeg har møtt i for eksempel embetsverket og politiske miljøer. Det er holdninger fra de som ikke ser at andre i landet løser oppgavene like bra. Det er en måte å tenke på, av typen «Vi alene vet best». Men jeg vil ikke komme med mer konkrete eksempler.

– Møter du kun disse holdningene i maktinstitusjoner, eller også hos Oslos borgere?

– Å nei, jeg har ikke én dårlig erfaring med folk jeg møter på gaten. Det er masse hyggelige folk i Oslo. En gang var det noen som ropte «Stå på» til meg på Frogner. Slikt setter jeg veldig pris på.