Senterpartileder Liv Signe Navarsete har den siste tiden snakket mye om at «Oslo trenger motmakt», og nedsatte nylig et utvalg som skal se på kompetanse arbeidsplasser over hele landet. Håkon Haugli uttrykker nå bekymring for hva utvalget vil foreslå, og mener at Navarsete fører en retorikk som leder til større motsetninger.

– Det er en retorikk der det tegnes et bilde av at det handler om Oslo mot røkla. Det bekymrer meg at den viktige debatten om sentrum og periferi har blitt en debatt om Oslo mot resten av landet. Det er en rekke problemer med sentraliseringen i Norge, men det handler om mye mer enn Oslo, og debatten fortjener en mer saklig form, sier Haugli.

Haugli understreker at han er helt enig i distriktspolitikken regjeringen fører, men at retorikken til Senterpartiet og Navarsete bør legges om.

– Hun sier at Oslo trenger motmakt, og at fire år i byen har gjort henne overbevist om at det er mange holdninger til resten av landet som vi ikke kan overse. Hva slags generalisering er dette? Og hvorfor drar hun til Bergen for å snakke om motmakt til Oslo? Blir det neste å snakke om dette i Trondheim? Sentraliseringsdebatten kan da ikke handle om Oslo mot røkla, sier han, og trekker frem som eksempel det nylig fremmede forslaget om å kutte ned til 100 kommuner, der Navarsete uttalte: «Å planlegge en reform fra Oslo som skal utradere 330 kommuner er arrogant overfor kommunene».

– Dette forslaget kom fra to Frp-ere fra Troms og Nordland! Hva har Oslo med dette å gjøre? spør han.

I debatten om kompetansearbeidsplasser etterlyser Haugli en mer internasjonal orientering, der Norge må konkurrere mot andre land heller enn å skape motsetninger mellom landsdelene.

– Oslo skal ikke ha monopol på verdiskapning, naturligvis ikke, men mens vi diskuterer om et tilsyn skal ligge i Haugesund eller Røros, utdannes det tusenvis av Softwareingeniører i Kina. Det er riktig å se på muligheter for bærekraftig næringsutvikling over hele landet, men kompetansearbeidsplasser er ikke en begrenset størrelse, understreker han, og fremhever at veien til makten for folk flest ikke bare kan måles i kilometer.

– I Oslo har vi den største rikdommen og den største nøden, alt fra villaen til Stein Erik Hagen, til hjemløse som bor under broer, og forslumming i brakkebyer. Jeg er sikker på at unge innvandrergutter som faller utenfor samfunnet, og de som står på perrongen på Lysaker og venter på et tog som aldri kommer, føler like stor avstand til makten i Oslo som folk i resten av landet. Oslo er mye, mye større enn regjeringskvartalet.

Liv Signe Navarsete var ikke tilgjengelig for kommentar innen Nationen gikk i trykken, men statssekretær Guri Størvold avviser kritikken på hennes vegne.

– Hvis Håkon Haugli hadde vært til stede på debattene om motmakt til Oslo, så hadde han hørt at det ikke handler om at Navarsete ikke liker Oslo eller de som bor der. Dette er ikke en konflikt mellom bonden på Tynset og den bostedsløse under brua i Oslo. Det handler om at mye makt er konsentrert i Oslo, og spørsmålet om det er politisk viktig å gjøre noe med det. Vårt svar er «ja», sier Størvold, og viser til at Senterpartiet har ført en oslopolitikk som blant annet har ledet til en økt satsing på fattigdomsbekjempelse, tog og Groruddalen.

– Men er det en fare for at ryggmargsrefleksen blir å peke fingeren på Oslo når sentrum versus periferi diskuteres?

– Det kan tenkes at det er litt sånn. Men det er rene fakta at vi finner flere med utdannelse og makt i Oslo, enten vi snakker om det politiske maktapparatet, interesseorganisasjoner, media eller liknende. Men bare å påpeke dette kan sette i gang en veldig følelsesmessig debatt. Vi er jo et land som liker å se på oss selv som desentraliserte, men det er jo faktisk sånn at det er mer makt samlet i osloområdet enn resten av landet, sier Størvold.