– Et argument mot kommunesammenslåing, sier bygdeforsker Oddveig Storstad.
Innbyggerundersøkelsen som Fornyings- og administrasjonsdepartementet la fram
i går, viser at de som bor i kommuner med mindre enn 5000 innbyggere er mest
fornøyd med tjenestene de får fra sin kommune.
For barnehager, skolefritidsordning, grunnskole, legevakt, sykehjem,
skolehelsetjeneste, omsorgsboliger, hjemmesykepleie, hjemmehjelp og
sosialtjenesten oppgir innbyggerne i småkommunene at de gjennomgående er mer
tilfreds med tilbudet enn de som bor i store og mellomstore kommuner.
Undersøkelsen er den største som noen gang er utført for å måle hvor fornøyde
folk er med tjenestetilbudet. Folk har svart på en skala fra -3 til 3 (der 3
er best), og Nationen har slått sammen alternativene 2 og 3 i
sammenligningen mellom kommunegruppene.
– Mot sammenslåing
Oddveig Storstad, sosiolog og forskningsleder ved Norsk senter for
bygdeforskning, ser resultatene i sammenheng med diskusjonen om
kommunesammenslåing:
– Når innbyggerne i små kommuner er så fornøyde som de er, svekker det
«forbedring av tjenestetilbudet» som argument for kommunesammenslåing, sier
hun.
Stordriftsfordelene og sterkere fagmiljø er to hyppig brukte argument, men
Storstad tviler på at de er vanlige ute blant folk.
– Det er tydeligvis ikke noe rop fra folkedypet om dette, sier hun.
Hva Samhandlingsreformen får av betydning for tilbudet i småkommunene er for
tidlig å si noe om, siden innholdet i denne ikke er klart.
Avstander
Storstad leser resultatene slik at den «mentale avstanden» i små kommuner er
liten, og at det er en fordel.
– Det er kortere vei fra innbyggerne til kommunen i små kommuner enn i store.
Ikke nødvendigvis geografisk, men mentalt, sier hun.
Samtidig er det de store kommunene som har folkevekst, mens de små mister
innbyggere.
– Det er positivt at de er fornøyde, men det er ikke nok. I de kommunene under
5000 innbyggere er det størst fraflytting også. Det viser at det også er
begrenset hvor mye en kommune kan bruke tilbudet sitt som et virkemiddel for
tilflytting. Folk flytter til Oslo til tross for at det er vanskelig å få
barnehageplass, sier hun.
Jobb avgjør
Og det er jobbmulighetene som trekker folk fra bygda til byen.
– Jobbtilbudet er mye breiere. Offentlig sektor står sterkt på små steder, og
er mange steder hjørnesteinsbedrifta. Men det er relativt sett få offentlige
arbeidsplasser for folk med høyere utdanning. De finner du i sentrale strøk,
og spesielt i Oslo.
Samtidig er det ikke slik at småkommunenes tilbud er totalt irrelevant:
– Man kan ikke si at det ikke har betydning for folks valg av bosted. Hadde
det vært slik at det ikke hadde vært barnehageplasser det, må vi anta at det
hadde vært enda verre, sier hun, og legger til:
– Dessuten kan bosatte i Distrikts-Norge være tilbøyelige til å lettere være
fornøyde enn bybefolkningen. Den holdninga om at du er kunde, og at du ser
på offentlige tjenester som noe man har et kundeforhold til, kan være
svakere i distriktene enn i byene, sier Storstad.
Publisert fredag 15.01.2010 kl. 01:30 (Sist endret fredag 15.01.2010 kl. 12:09)
Siste innenriks
