Mest fornøyd i småkommuner

– Et argument mot kommunesammenslåing, sier bygdeforsker Oddveig Storstad.

Innbyggerundersøkelsen som Fornyings- og administrasjonsdepartementet la fram i går, viser at de som bor i kommuner med mindre enn 5000 innbyggere er mest fornøyd med tjenestene de får fra sin kommune.

For barnehager, skolefritidsordning, grunnskole, legevakt, sykehjem, skolehelsetjeneste, omsorgsboliger, hjemmesykepleie, hjemmehjelp og sosialtjenesten oppgir innbyggerne i småkommunene at de gjennomgående er mer tilfreds med tilbudet enn de som bor i store og mellomstore kommuner.

Undersøkelsen er den største som noen gang er utført for å måle hvor fornøyde folk er med tjenestetilbudet. Folk har svart på en skala fra -3 til 3 (der 3 er best), og Nationen har slått sammen alternativene 2 og 3 i sammenligningen mellom kommunegruppene.

– Mot sammenslåing

Oddveig Storstad, sosiolog og forskningsleder ved Norsk senter for bygdeforskning, ser resultatene i sammenheng med diskusjonen om kommunesammenslåing:

– Når innbyggerne i små kommuner er så fornøyde som de er, svekker det «forbedring av tjenestetilbudet» som argument for kommunesammenslåing, sier hun.

Stordriftsfordelene og sterkere fagmiljø er to hyppig brukte argument, men Storstad tviler på at de er vanlige ute blant folk.

– Det er tydeligvis ikke noe rop fra folkedypet om dette, sier hun.

Hva Samhandlingsreformen får av betydning for tilbudet i småkommunene er for tidlig å si noe om, siden innholdet i denne ikke er klart.

Avstander

Storstad leser resultatene slik at den «mentale avstanden» i små kommuner er liten, og at det er en fordel.

– Det er kortere vei fra innbyggerne til kommunen i små kommuner enn i store. Ikke nødvendigvis geografisk, men mentalt, sier hun.

Samtidig er det de store kommunene som har folkevekst, mens de små mister innbyggere.

– Det er positivt at de er fornøyde, men det er ikke nok. I de kommunene under 5000 innbyggere er det størst fraflytting også. Det viser at det også er begrenset hvor mye en kommune kan bruke tilbudet sitt som et virkemiddel for tilflytting. Folk flytter til Oslo til tross for at det er vanskelig å få barnehageplass, sier hun.

Jobb avgjør

Og det er jobbmulighetene som trekker folk fra bygda til byen.

– Jobbtilbudet er mye breiere. Offentlig sektor står sterkt på små steder, og er mange steder hjørnesteinsbedrifta. Men det er relativt sett få offentlige arbeidsplasser for folk med høyere utdanning. De finner du i sentrale strøk, og spesielt i Oslo.

Samtidig er det ikke slik at småkommunenes tilbud er totalt irrelevant:

– Man kan ikke si at det ikke har betydning for folks valg av bosted. Hadde det vært slik at det ikke hadde vært barnehageplasser det, må vi anta at det hadde vært enda verre, sier hun, og legger til:

– Dessuten kan bosatte i Distrikts-Norge være tilbøyelige til å lettere være fornøyde enn bybefolkningen. Den holdninga om at du er kunde, og at du ser på offentlige tjenester som noe man har et kundeforhold til, kan være svakere i distriktene enn i byene, sier Storstad.