Tross høstens biodiesel-baluba, påstander om en svak og beslutningsvegrende statsminister og bråket rundt Bjarne Håkon Hanssen: De som har gjort seg opp en mening om hvordan regjeringen har fungert så langt, er rimelig fornøyd med de rødgrønnes innsats: 31,1 prosent svarer at de er fornøyd.
Sp-ere minst fornøyd
Hele 47 prosent av SVs velgere sier de er fornøyd med sin regjering. 14,5 prosent sier de ikke er fornøyd.
Aps trofaste tilhengerskare er ikke overraskende de mest positive: drøye 51 prosent er fornøyd med Jens, Kristin og Liv Signe, bare 7,5 prosent rynker på nesa.
Av de tre regjeringskameratene, er det Senterpartiets velgere som er minst positive til det de rødgrønne har gjort så langt. 38 prosent svarer at de syns jobben blir utført bra. 12,5 prosent svarer det motsatte.
Dette viser en meningsmåling Sentio har gjort for Nationen. Spørsmålet som ble stilt var «I hvilken grad er du fornøyd med regjeringens innsats så langt?».
En stor gruppe på totalt 40 prosent av de spurte, har en både-og-holdning til spørsmålet.
- Det kan bety at de virkelig synes at regjeringen er både-og, men det kan like gjerne bety at de ikke har tenkt så nøye over spørsmålet. Folk flest har kanskje hatt andre ting å tenke på i førsjulstida, humrer valgforsker Frank Aarebrot.
- Bør være fornøyd
- Men dette er jo gode tall for regjeringen, mener professoren.
- At Arbeiderparti-velgerne er så fornøyd, er ikke akkurat overraskende. Men at flertallet av både Svs og Sps velgere sier de er såpass positive, må regjeringen være fornøyd med, mener han.
Heller ikke opposisjonen har surnet helt over Jens & co i høst. Blant KrFs velgere er nesten 25 prosent fornøyd med innsatsen, og nesten 24 prosent i Venstre. Men likevel er henholdsvis 36,5 og 35 prosent lite fornøyd.
I Høyre og Fremskrittspartiet er misnøyen størst: Bare 12 prosent av de spurte sier at de er fornøyd, mens henholdsvis 42 og 54 prosent er heller misfornøyd.
Kortids-hukommelse
Aarebrot mener dette viser at høstens mange kritiske avisoppslag og vansker er glemt.
- Først kom biodiesel-bråket, så kom Obama, deretter var det klimatoppmøte i København. Dersom regjeringen klarer å vise at den gjorde det bra under toppmøtet, er velgerne fornøyde. Folk glemmer fort.
Heller ikke framstillingen av statsministeren som svak og ubesluttsom, har lenger noen betydning, mener han.
- Det er klart at dersom statsministeren tabber seg ut, vil det få konsekvenser for hele regjeringen. I høst har Stoltenberg den ene uka blitt framstilt som svak, mens han uka etter - i biodieselsaken - blir framstilt som den rene Stalin. Ikke rart folk blir forvirret og glemmer fort, sier Aarebrot.
Lærepenge
Statsviter og valgforsker Bernt Årdal syns ikke resultatet er veldig overraskende:
- Det har gått for kort tid etter forrige valg til at det skulle ha gitt store endringer i velgernes forhold til regjeringen, mener han.
Likevel tror han biodisel-saken har satt spor.
- Dersom man tar ett skritt tilbake, og ser på hva som har skjedd etter valget, har regjeringen slitt i noen saker - særlig i biodiesel-saken. Alle er vel enige om at regjeringen ikke var heldig i sin håndtering i den saken.
- Men nettopp denne saken viser at det ligger sprengstoff i saker knyttet til miljø og klima. Det er lurt for regjeringen å huske på senere også. Biodiesel-saken illustrerer at det ligger et større potensiale blant velgerne i slike spørsmål enn det som kom til uttrykk ved sist valg, mener Aardal.
Han peker dessuten på at saken førte til et lite opprør både innad i regjeringen og i stortingsgruppene.
Demokrati-problem
- Det bør regjeringen legge seg på minne. At opposisjonen klager over at Stortinget ikke ble trukket inn i saken, er ikke overraskende. Men når en kar som Per Olaf Lundteigen, som selv er fra et regjeringsparti, klager over at Stortinget blir satt på sidelinja, bør det tas ad notam ved senere anledninger.
Årdal mener regjeringen i ettertiden må passe på å trekke Stortinget mer inn i sakene.
- Og det gjelder både regjeringens egne stortingsrepresentanter og opposisjonen. På den måten kan regjeringen hindre at hele opposisjonen blir en enkelt blokk, sier Aardal.
Publisert torsdag 31.12.2009 kl. 01:00
Siste innenriks
