EU er snart ferdig med å vurdere EØS

Det er rom for forbedringer, konkluderer EU-kommisjonen i et arbeidsdokument om EØS-samarbeidet.

EU: Kustatuer foran Berlaymont-bygningen, EU-kommisjonens hovedkvarter, i Brussel.
 Foto: Laurent Dubrule /Reuters/NTB Scanpix

Nyheter · EU

– Hovedinntrykket er at dette handler om at EU mener det er et forbedringspotensial i EØS-samarbeidet, både når det gjelder prosedyrene for hvilke EU-regler som faller innenfor og utenfor avtalen, og tiden det tar å innføre de nye reglene, sier NUPI-direktør Ulf Sverdrup.

EØS-avtalen sikrer EFTA-landene Norge, Island og Liechtenstein tilgang til EUs indre marked. Samtidig må landene underordne seg EU-reglene som regulerer markedet.

Norge har foretatt sin vurdering av avtalen gjennom Europautredningen, der Sverdrup var sentral, og en stortingsmelding fra regjeringen i oktober.

Nå har EU-kommisjonen gjort sin vurdering fra Unionens ståsted og sendt et arbeidsdokument på i alt 18 sider til utenriksministrene i Rådet til diskusjon. Det er dermed ikke et sluttført dokument.

«Backlog»

– EU har aldri tidligere laget en så stor og detaljert gjennomgang av EØS-avtalen. Og gjennomgangen tar opp en rekke temaer som vil kunne prege samtalene mellom EU og Norge framover, sier Sverdrup.

EU-kommisjonen tar blant annet opp at svært mange nye rettsakter fra EU er blitt liggende på vent i EFTA, og peker blant annet på lange forhandlinger i og mellom EFTA-landene som årsak.

Dette er ingen ny bemerkning fra EUs side. Unionen ba i fjor om fortgang i behandlingen av rundt 500 saker som sto i kø, og takten er satt vesentlig opp i år.

Ventil

«Gjennomgangen tar opp en rekke temaer som vil kunne prege samtalene mellom EU og Norge framover.»

Annonse

Dokumentet siterer også fra Europautredningen om at man fra norsk side har brukt lang behandlingstid som en sikkerhetsventil, en mulighet til å skyve vanskelige saker foran seg.

– Det handler om at Norge ikke er så flinkt til å leve opp til forpliktelsene som vi liker å tro, sier Sverdrup.

Kommisjonen reiser videre spørsmål om det kan være hensiktsmessig å se på et forenklet samarbeid på noen områder, blant annet justisområdet.

Man stiller også spørsmålet om Schengen-samarbeidet bør gjøres til en del av et større rammeverk.

Mikrostater

EU-kommisjonens dokument tar også opp situasjonen for de såkalte mikrostatene Andorra, Monaco og San Marino og deres ønske om en tettere tilknytning til EUs indre markedet.

– I den sammenheng er det verdt å vurdere om dette kan oppnås dersom de blir en del av EØS via EFTA, heter det, men dokumentet bemerker også at dette vil kreve støtte fra alle parter og en reforhandling av EØS-avtalen.

Neste artikkel