Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Turistene inntar norske verneområder

Bare tre prosent av brukerne på Hardangervidda i fjor var lokalt bosatte. – Lange tradisjoner med lokal bruk, gjør det lave tallet spesielt overraskende, sier forskere.

Bare tre prosent av brukerne på Hardangervidda i fjor var lokalt bosatte. Det svært lave tallet overrasker forskerne. Foto: Thomas Rasmus Skaug/Visitnorway.com

En fersk rapport fra Norsk institutt for naturforskning (NINA) viser at stadig flere utlendinger tar i bruk nasjonalparkene våre. Blant de største nasjonalparkene/verneområdene har Hardangervidda flest utledninger på besøk. Her var hele 61 prosent av brukerne i 2017 utlendinger.

– Den nye brukerundersøkelsen viser at kun 3 prosent av de besøkende i Hardangervidda nasjonalpark sommeren 2017 var lokalt bosatte, sier seniorforsker i NINA, Vegard Gundersen, til Nationen.

NINA har sett nærmere på ferdselen i 25 store verneområder i Norge. Til brukerundersøkelsen har de benyttet spørreskjema ved innfallsporter til områdene og oppfølgende internettbaserte undersøkelser.

Fakta

Nasjonalitetsfordeling i Norske verneområder

Ti på topp; norske verneområder/nasjonalparker med flest utenlandske brukere:

1. Jostedalsbreen: 75 prosent utlendinger

2. Ånderdalen: 64 prosent utlendinger

3. Hardangervidda: 61 prosent utlendinger

4. Rago: 60 prosent utlendinger

5. Femundsmarka: 54 prosent utlendinger

6. Jotunheimen: 45 prosent utlendinger

7. Breheimen: 42 prosent utlendinger

8. Snøhetta: 37 prosent utlendinger

9. Reinheimen og Saltfjellet: 33 prosent utlendinger

10. Junkerdal: 31 prosent utlendinger

Kilde: Brukerundersøkelser NINA – perioden 2009 til 2017

61 prosent utlendinger

Ifølge den nye brukerundersøkelsen var hele 61 av de besøkende på Hardangervidda i 2017 utlendinger. Blant besøkende nordmenn (39 prosent) var kun 7 prosent bosatt lokalt.

– Det betyr igjen at kun 3 prosent av brukerne på Hardangervidda i fjor var lokalt bosatte. Hardangervidda er den av parkene NINA har undersøkt som faktisk har lavest andel lokale brukere. Samtidig har parken lange tradisjoner med lokal bruk – noe som gjør det lave tallet spesielt overraskende, sier Gundersen.

Han viser til at det er mange ulike brukerinteresser i parken – både på grunn av størrelsen på nasjonalparken, omfanget av privat eiendom og den historiske bruken av Hardangervidda.

– Kan true lokal bruk

– Den lokale bruken kan bli truet i områder med svært mange tilreisende. Det er potensial for fortrengning av lokalbefolkning noen steder på Hardangervidda, men dette lar seg ikke avdekke i vår undersøkelse. Derfor er det ønskelig å få gjennomført en undersøkelse som er direkte rettet til de som bor eller har i hytte i kommuner i Hardangervidda-området, sier Gundersen.

Han opplyser at tendensen med få lokale brukere også preger store besøksparker som Rondane, Jotunheimen og Femundsmarka.

Flest tyskere og nederlendere

I fjor var det omtrent like mange tyskere som nordmenn som besøkte Hardangervidda.

Blant de utenlandske besøkende på Hardangervidda utgjorde tyskerne den klart største andelen med 29 prosent, etterfulgt av nederlendere og dansker med henholdsvis 8 prosent og tre prosent av de besøkende.

– I alt ble hele 43 nasjonaliteter, i tillegg til nordmenn, registrert på Hardangervidda sommeren 2017, sier Gundersen.

Annonse

75 prosent utlendinger

Jostedalsbreen topper statistikken over utenlandsbesøk i norske verneområder. Her var, ifølge den nye NINA-rapporten, hele 75 prosent av de besøkende i 2017 utlendinger. I Ånderdalen var 64 prosent av brukerne utledninger, mens tilsvarende tall for Hardangervidda var 61 prosent. Dernest følger Rago med 60 prosent utlendinger, etterfulgt av Femundsmarka, Jotunheimen og Breheimen med henholdsvis 54, 45 og 42 prosent utlendinger.

Færrest andel utlendinger har Forollhogna, med kun sju prosent brukere fra andre land. For alle 25 undersøkte verneområder/nasjonalparker utgjør utlendinger 39 prosent av de besøkende og nordmenn 61 prosent.

Mange på flerdagersturer

Avdelingsingeniør i NINA, Sofie K. Selvaag, viser til at lokalbefolkningen fyller i mindre grad ut spørreskjema enn tilreisende og er dermed normalt underrepresentert i denne type undersøkelse.

– Det kan likevel ikke forklare den lave andelen lokale brukere på Hardangervidda. Det er brukt lik metode for brukerundersøkelsene i alle områdene siden 2009 og vi kan dermed sammenligne mellom verneområder/nasjonalparker. Det er derfor vi kan si at på tross av at lokale normalt svarer sjeldnere på brukerundersøkelsene, har Hardangervidda få lokale besøkende sammenlignet med den totale besøksmengden til området, sier Selvaag.

«Den lokale bruken kan bli truet i områder med svært mange tilreisende.»

Vegard Gundersen, seniorforsker NINA

– Vil møte få folk

Brukerundersøkelsen viser også at mange av brukerne av området i stor grad følger merkede stier og veier, og mange er på flerdagersturer hvor de overnatter inne i området. Turisthytter, og spesielt telt, er kanskje ikke så overraskende viktige overnattingsformer på Hardangervidda.

Forskerne fant dessuten at de besøkende i området i det store og hele er fornøyd med tilretteleggingen, og at de generelt ønsker seg enkel tilrettelegging og å møte få folk.

– Skal ha gode opplevelser

– De lokale har ofte «sine» områder de bruker – og med lokalkunnskap kan de velge områder som tilfredsstiller deres ønsker for tilrettelegging og det å møte andre folk, sier Selvaag.

Hun understreker at brukerne av fjellet skal ha gode opplevelser. Samtidig er det viktig at bruken ikke forringer naturkvalitetene i området.

– Kunnskapen om brukerne gir viktige bidrag til å forstå hva de etterspør av opplevelser og muligheter. Vi prøver å legge til rette ulike tilbud i områder der det har minst mulig negative effekter for naturmiljøet, sier Selvaag.

Jostedalsbreen er verneområdet i Norge med aller flest utlendinger. I 2017 var hele 75 prosent av brukerne her fra andre land. Foto: Thomas Rasmus Skaug/Visitnorway.com

Neste artikkel