Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Tenker lite på CO₂-utslipp ved utbygging

Beregninger viser at avskoging utgjør en stor del av Norges klimagassutslipp.

Bildene viser endringen i arealbruk fra skog til bebyggelse. Her kan du se hvordan endringer i arealbruk påvirker stedet der du bor, eller der du har hytte. Bildet er fra Ski i Akershus. Foto: Nibio Kilden

Denne artikkelen er en del av et samarbeid mellom Nationen og nettavisen forskning.no.

Norge avskoges med cirka 58 kvadratkilometer hvert år. Samtidig gjorde naturlig skogutvidelse og påskoging at Norges totale skogareal var relativt konstant, eller økte litt.

Klimagassregnskapet i 2015 viste at avskoging utgjør en betydelig del av Norges klimagassutslipp.

Utslippene fra avskoging i 2015 tilsvarte det dobbelte av utslippene fra innenlands flytrafikk eller en fjerdedel av utslippene fra veitrafikk.

På oppdrag fra Miljødirektoratet har Nibio utredet omfanget av klimagassutslippene ved avskoging. Johannes Breidenbach var leder for utredningen og en av forfatterne bak en ny rapport som blant annet tar for seg selve avskogingen, hvor store areal det er snakk om og hvor stort utslipp avskogingen fører til.

Avskoging i denne sammenhengen gjelder skog som har blitt fjernet permanent slik at området kan brukes til for eksempel veier, bygninger, beite og jordbruk.

Veier og bebyggelse

– Målet med utredningen er å øke forståelsen av de norske avskogingsprosessene ved å kartlegge størrelsen og årsakene til avskoging. Det vil være et første steg på veien mot reduserte klimagassutslipp fra avskoging, forteller Breidenbach.

En stor andel av avskogingen i Norge skjer gradvis i form av små utvidelser av eksisterende infrastruktur.

– Lokalt virker disse endringene sannsynligvis uvesentlige og udramatiske – en ny parkeringsplass bak et industriområde her, et par nye hus der – men i sum utgjør disse endringene et betydelig areal, forklarer Breidenbach.

Utbygging som vei og bebyggelse utgjorde 68 prosent av avskogingsarealet, omlegging til beite utgjorde 18 prosent og nydyrking bidro til 13 prosent av avskogingen.

Likevel har det ikke blitt mindre skog i Norge:

– Naturlig skogutvidelse og påskoging gjør imidlertid at Norges totale skogareal, i samme periode, har vært relativt konstant, eller økt litt, forklarer Breidenbach.

Utslipp spiller liten rolle

«Om lag halvparten av utslippene fra avskoging kommer fra karbon bundet i trær.»

Annonse

Intervjuer med ansatte i 17 utvalgte kommuner tyder på at klimagassutslipp ikke spiller noen stor rolle når de skal beslutte hvor det skal bygges veier og bygninger.

– Muligens mangler det verktøy i kommunene for å ta hensyn til klimagassutslipp i planleggingsprosesser, legger Breidenbach til.

– I tillegg ga svarene fra noen kommuner inntrykk av en manglende bevissthet om avskogingens omfang og rolle i klimasammenheng.

– Om lag halvparten av utslippene fra avskoging kommer fra karbon bundet i trær. Karbon bundet i jord utgjør den andre halvparten, men er veldig vanskelig å måle. Derfor er det vanskelig å kvantifisere usikkerheten knyttet til utslippene fra jordkarbon, forklarer Breidenbach.

Alle arealestimater og utslippsestimater er basert på data fra Landsskogtakseringen.

– Arealer er under stort press i Norge, påpeker Breidenbach.

– Befolkningen vokser, fortetting er ikke alltid ønskelig, matjord må beskyttes, biomangfold og andre økosystemtjenester skal ivaretas.

Forskerne kommer også med forslag til tiltak som kan redusere avskogingen i Norge. Et tiltak er å øke verdien på skogarealer sammenlignet med andre typer arealer. Et annet vil være å øke kompetansen og bevisstheten rundt betydningen og ikke minst omfanget av avskoging.

– Uansett hvilke tiltak for å motvirke avskoging man bestemmer seg for, er det viktig at det gjennomføres en helhetlig analyse av konsekvensene av slike tiltak. Tiltakene må ikke føre til større utslipp av klimagasser i andre sektorer, og de må ikke føre til «lekkasje» av avskoging til andre land, avslutter Breidenbach.

Denne artikkelen er en del av et samarbeid mellom Nationen og nettavisen forskning.no. Nettavisen drives etter Redaktørplakaten og eies av 83 institusjoner som driver opplysnings-, utdannings- og forskningsvirksomhet. Artiklene i serien er skrevet av kommunikasjonsmedarbeidere tilknyttet eierinstitusjonene.

Neste artikkel

Snart 5,3 millioner innbyggere i Norge