Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Statoil håper på EU-penger til CO2-rensing 

CO2-rensing vil kreve store summer fra statsbudsjettet gjennom mange år, advarer Statoils konsernsjef Eldar Sætre. Nå vender han blikket mot Brussel for hjelp. 

Statoils konsernsjef Eldar Sætre mener Norge bør holde fast på lederrollen innenfor fangst og lagring av CO2. Foto: Lise Åserud / NTB scanpix

Statoil-sjefen var torsdag på besøk i Brussel for å snakke med EUs klimakommissær Miguel Arias Cañete.

Han vil ikke gå i detalj om samtalen, men bekrefter at han diskuterte fangst og lagring av CO2, såkalt CCS, med den spanske kommissæren.

Sætre sier han «håper og tror» EU kan stille med penger.

– EU har mange prosjekter å forholde seg til, men jeg tror iallfall at noe av det vi jobber med som går på tvers av landegrenser, kan være prosjekter som er aktuelle for EU-midler, sier Sætre til NTB.

Høy kostnad

Norge har som mål å få på plass minst ett fullskala anlegg for fangst og lagring av CO2. Men da statsbudsjettet for 2017 ble lagt fram, ble det skapt betydelig tvil om regjeringens vilje til å gjennomføre prosjektet.

I budsjettforslaget er støtten til videre utredning kuttet med nesten 95 prosent.

Olje- og energiminister Terje Søviknes (Frp) har anslått at gjennomføring av prosjektet vil koste 2–4 milliarder kroner i året. Ifølge ham vil det dermed legge beslag på en stor del av handlingsrommet i statsbudsjettene.

Sætre har merket seg diskusjonen.

– Budsjettmessig så ser jeg jo at dette kommer til å kreve mye bistand over statsbudsjettet gjennom mange år. Det er et spørsmål som politikerne må håndtere. Men jeg er optimistisk, sier han.

Dirigentrolle

Skal CO2-rensing bli en realitet, krever det at noen tar rollen som dirigent, understreker Statoil-sjefen.

– Jeg ønsker veldig sterkt at Norge skal ta den rollen, sier han.

Annonse

Sætre mener det norske prosjektet er godt gjennomtenkt. CO2 skal fanges ved ett eller flere industrianlegg. Så skal CO2-en fraktes med båt til et mottaksanlegg på Kollsnes i Hordaland. Derfra skal gassen sendes med rør ut i havet og pumpes ned i et reservoar dypt under havbunnen på Smeaheia øst for Troll-feltet.

Men anlegget kan også ta imot CO2 fra andre kilder, og reservoaret har stor kapasitet. Norsk sokkel kan derfor bli CO2-lager fra prosjekter flere steder i Europa.

Prosjekt i Nederland

I møtet med Arias var det blant annet muligheten for samarbeid med Nederland som ble diskutert.

Nederland hadde egentlig skrotet CCS-planene sine, men i koalisjonsforhandlingene i høst ble de gjenopplivet. Det vekker begeistring hos Statoil, som i samarbeid med Vattenfall og Gasunie har lagt planer om å forvandle gasskraftverket Magnum i Nederland til et hydrogenkraftverk.

Ideen er å fjerne karbon fra naturgass, slik at man kan drive kraftverket på ren hydrogen. Så skal karbonet lagres under den norske havbunnen.

– Hvis vi klarer dette, tilsvarer det utslippene fra cirka 2 millioner biler. Det sier noe om dimensjonene, sier Sætre.

Avhengig av oppskalering

Statoil-sjefen mener CO2-rensing vil bli avgjørende for å nå klimamålene. Problemet er bare at det i dag skjer altfor lite. På verdensbasis er det i dag bare en liten håndfull prosjekter som er i gang.

– Spørsmålet er hvordan vi skal få det ut av dødvanne, sier Sætre.

Det aller viktigste, mener han, er å få skalert opp omfanget. Først når det skjer, vil kostnadene falle og utviklingen gå raskere.

(©NTB)

Neste artikkel

15.000 forskarar åtvarar mot miljøfarar