Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Søreide ser fem utfordringer ved brexit

Utenriksminister Ine Eriksen Søreide (H) sier Norge konsentrerer seg om fem hovedutfordringer i møtet med britenes beslutning om å bryte ut av EU.

Utenriksminister Ine Eriksen Søreide (H) møtte i forrige uke EUs brexitsjef Michel Barnier i Brussel. I Stortinget tirsdag trakk hun fram fem klare utfordringer ved den britiske utmeldingen av EU. Foto: Johan Falnes / NTB scanpix

– Brexit betyr endringer i vårt forhold til Storbritannia, men ikke til EU. Vi har en felles interesse av at utmeldingen skjer på en ordnet måte, sa Søreide i sin utenrikspolitiske redegjørelse for Stortinget tirsdag.

Hun slo fast at det er viktig at Norge får på plass samme overgangsordning, til samme tid, som den som avtales mellom EU og Storbritannia. I tillegg mener regjeringen at Norge skal ha de samme ordningene for relevante deler av utmeldingsavtalen.

– Særlig gjelder dette norske borgere i Storbritannia og deres opparbeidede rettigheter, og for britiske borgere i Norge, sa Søreide

Vil ha tette bånd

Utfordring nummer tre er ifølge regjeringen å etablere så tette og omfattende relasjoner som mulig med britene.

– For det fjerde følger vi nøye med når EU utvikler eventuelle nye samarbeidsformer med tredjeland i kjølvannet av brexit, særlig innenfor utenriks- og sikkerhetspolitikken og på justisområdet, sa Søreide.

Den femte utfordringen er knyttet til et scenario der EU og Storbritannia ikke enes om en utmeldingsavtale, framholdt utenriksministeren.

Flere av disse temaene ble berørt da Søreide i forrige uke møtte EUs brexitsjef Michel Barnier i Brussel. EU og Storbritannia forhandler i disse dager om en overgangsperiode på snaut to år, etter britenes sorti fra unionen den 29. mars neste år.

Grufullt i Syria

Søreide innledet sin utenrikspolitiske redegjørelse ved å vise til at verden er preget av store motsetninger, der et stort antall mennesker trer ut av fattigdom, samtidig som en rekke andre utviklingstrekk går i gal retning.

Utenriksministeren trakk fram den sju år lange Syria-konflikten som et slikt eksempel.

– Lidelsene og overgrepene som det rapporteres om fra Øst-Ghouta, er nesten over menneskelig fatteevne, sa hun.

Annonse

Søreide fastslo, slik norske utenriksministre har for vane å gjøre i slike sammenhenger, at USA forblir Norges nærmeste allierte. Med Trump er den retoriske innpakningen endret, men amerikansk utenrikspolitikk er fortsatt gjenkjennelig, sa hun.

Endringer

På noen felt er det imidlertid betydelige endringer i USAs tilnærming, understreket Søreide.

– Fra norsk side har vi sterkt beklaget USAs intensjon om å trekke seg fra Parisavtalen. USAs internasjonale klimaengasjement er i dag langt på vei fraværende, sa Søreide, som mener det også knytter seg usikkerhet til amerikansk handelspolitikk.

Hun framholdt videre at utenrikspolitikken i stor grad er belagt med dilemmaer. Ideelle løsninger er unntak mer enn regler, påpekte Søreide, som er bekymret for økt proteksjonisme og nasjonalisme.

Utenriksministeren slo fast at regjeringen på denne bakgrunn ønsker å arbeide fram en stortingsmelding neste år om hva internasjonale institusjoner som FN, NATO, WTO, EU og OSSE betyr for Norge.

Sikkerhetsrådet

Ifølge Søreide er det av høyeste prioritet for regjeringen i tiden som kommer å sikre Norge en plass i FNs sikkerhetsråd for perioden 2021–2022.

– Vi ønsker å engasjere Stortinget i kampanjen, som blir et nasjonalt løft, uansett utfall. Konkurransen fra våre canadiske og irske venner er hard, men sammen har vi muligheter for å lykkes i å overbevise flertallet av FNs medlemsland om at Norge bør sitte i rådet igjen, sa Søreide og viste til at det er 20 år siden sist gang.

Debatten om utenriksministerens redegjørelse blir avholdt senere.

(©NTB)

Neste artikkel

Mehl: – Åpenbar sammenheng mellom Elvestuens handlinger og store sauetap