Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Nei, staten betaler ikke 32.000 ganger mer for en sau tatt av ulv, enn bonden ville fått fra slakter

Sløseriombudsmannens påstand om at staten betaler ikke 32.000 ganger mer for en sau tatt av ulv, enn hva bonden ville fått fra slakteriet, stemmer ikke, skriver Faktisk.no.

Foto: Mariann Tvete

Nationen.no publiserer her en faktasjekk som er gjennomført av nettstedet Faktisk.no.

Påstand

«Staten betaler TRETTITO TUSEN ganger så mye for en sau tatt av ulv, som hva bonden ville fått fra slakteriet.»

Sløseriombudsmannen, på Facebook 25.12.2017

Konklusjon: Faktisk helt feil

«Sløseriombudsmannen» tar feil når hen hevder at staten betaler 32.000 ganger så mye for en sau tatt av ulv, som bonden ville fått fra slakteriet. Hen tar utgangspunkt i erstatningssummer som ikke gjelder døde sauer, men som er utbetalt som kompensasjon etter at sauebønder i flere kommuner i Oppland og Akershus måtte holde sauene sine borte fra utmarksbeite mens den såkalte Hurdalsulven herjet i fjor sommer. Tar vi utgangspunkt i erstatningen som ble utbetalt over ordningen for rovvilterstatning er tallet 9,2 ganger for sau og 3,7 ganger for lam. Ifølge Nortura er rovvilterstatningen regnet ut fra verdien sauen har som avls- og produksjonsdyr for bonden, og det går derfor ikke an å si om erstatningen er for lav eller for høy sammenlignet med slakteverdien.

Gjennomgang

Mange nordmenn spiser pinnekjøtt av sau på julaften, og allerede første juledag kom Facebook-siden Sløseriombudsmannen med følgende oppfordring til sine følgere:

– Om dere har igjen noe pinnekjøtt fra i går, gi det til ulven! Det blir billigere for oss alle.

«Sløseriombudsmannen» opptrer anonymt, og er kjent for å ta tak i det hen mener er misbruk av offentlige skattepenger. Hen har egen spalte i Vi Menn, og har over 25.000 følgere på Facebook.

Bakgrunnen var følgende regnestykke, komponert av «Sløseriombudsmannen» selv, og presentert i Facebook-posten:

– Staten betaler TRETTITO TUSEN ganger så mye for en sau tatt av ulv, som hva bonden ville fått fra slakteriet. Kanskje ikke så rart at mange sauer tas? (...) Utregning: (16300000 / 300 = 54300. 54300 / 1.69 = 32150)

Her er altså 16,3 millioner kroner delt på 300 sauer, som igjen er delt på en slaktepris på 1,69 kroner per sau. Vi skal komme nærmere tilbake til disse tallene.

Regnestykket ser tilforlatelig ut, og 54 300 ER faktisk 32 150 ganger mer enn 1,69. Men kan det virkelig stemme at staten betaler 32 150 ganger så mye for en sau tatt av ulv, som hva bonden ville fått fra slakteriet? Det er denne påstanden vi skal faktasjekke her.

– Et ekstremeksempel

Vi kontakter «Sløseriombudsmannen» og spør om hen har ytterligere dokumentasjon på påstanden. Vi får følgende svar:

– Poenget med bildet var å illustrere kostnadene staten har med å opprettholde en høy kjøttproduksjon selv om markedet er overmettet av det samme lammekjøttet - noe som gjør at prisen blir ulønnsomt lav for bøndene. Slik var det i 2016 og i starten av 2017 , og vi er på vei dit igjen i 2018, noe "stortingsflertallet reagerer på". Så det kan ikke være kontroversielt. Flere sauebønder er sitert på at det ikke er lønnsomt å ta med dyra til slakteren, for eksempel i denne artikkelen, så det er heller ikke kontroversielt.

«Sløseriombudsmannen» innrømmer at slakteprisen på 1,69 kroner per sau er et ekstremeksempel. Hen mener også at det ikke er relevant å skille på sauer og lam, siden hen har tatt utgangspunkt i én spesifikk sau. Ellers skriver hen dette om regnestykket sitt:

– Noen skrev at de 16,3 millionene som ble gitt i erstatning til sauebøndene ikke formelt sett var knyttet til de 300 sauene som ble tatt av ulv, slik at jeg ikke kunne regne en "stykkpris" per sau slik jeg gjorde - ja det er riktig at staten ikke har utbetalt støtten i form av en stykkpris, men siden denne utbetalingen kom som resultat av ulvene som ble tatt er det ikke så urimelig å se tallene i sammenheng. NRK gjorde også det i ingressen i artikkelen jeg linket til.

– Poenget står seg veldig bra selv om akkurat selve forholdstallet 32000* var et ekstremeksempel. * (16,3 mill / 300 sauer) / 1,69 kroner.

Regnestykket stemmer, men...

I Facebook-posten blir det vist til to nyhetssaker som kilder, en fra NRK.no og en fra Nationen. Vi begynner med førstnevnte sak, hvor tallene 16 300 000 og 300 er hentet fra. I ingressen står det:

– I sommer tok en ulv over 300 sauer på Hurdal, Hadeland og Toten. Nå får bøndene i området erstatning på over 16,3 millioner kroner.

Så langt ser det ut til at første del av «Sløseriombudsmannens» regnestykke stemmer. Men leser vi litt videre får vi opplyst følgende:

– De forskjellige kategoriene bøndene har fått erstatning for er for utsatt slipp til utmark- og hjemmebeite, ekstraordinært tilsyn og kjøring, gjerdekostnader og utgifter på særlig grunnlag.

Erstatningen på 16,3 millioner kroner til saueeierne er altså ikke utbetalt fordi sauen er tatt av ulv. På sine nettsider skriver Fylkesmannen i Oppland dette:

– 152 beitebrukere har søkt om kompensasjon for utsatt slipp til utmarksbeite/hjemmebeite, ekstraordinært tilsyn og kjøring, gjerdekostnader og utgifter på særlig grunnlag på Hadeland og Toten i Oppland. (...)Totalt utbetales det nå en kompensasjon på kr. 13,8 millioner i Oppland.

Ekstraordinær utbetaling

Vi kontakter Sidsel Røhnebæk hos Fylkesmannen i Oppland for en nærmere forklaring. Hun forteller at retningslinjene for kompensasjonen ble utarbeidet av Klima- og miljødepartementet etter at ulveskader i de berørte områdene i Akershus og Oppland ble kjent. Satsene ble deretter utarbeidet av Miljødirektoratet, og utbetalingen er helt ekstraordinær i størrelse:

– I begynnelsen av juni var det tid for å slippe sauene ut på utmarksbeite. Omtrent samtidig oppdaget man store ulveskader på sau i området. Derfor ble saueeierne oppfordret til å holde sauene sine hjemme, og ikke slippe dem ut.

I stedet måtte saueeierne holde sauene sine på innmarksbeite, hvor sauene går inngjerdet. Steinar Fossum, også hos Fylkesmannen i Oppland, forklarer:

– Kort fortalt spiser da sauene opp det som skulle bli vinterfôret, noe som gjør at sauebøndene må kjøpe inn mer kraftfor eller grovfor for å få nok mat til sauene sine. Hadde sauene gått på utmarksbeite hadde de funnet maten sin i naturen. Noen sauebønder måtte også leie beite og sette opp nye gjerder så de kunne utvide innmarksbeiteområdene sine. Det er disse utgiftene sauebøndene nå har fått kompensasjon for.

Hos Fylkesmannen i Oslo og Akershus endte denne summen på 2 664 914 kroner, etter at det kom inn 52 søknader. Til sammen ble det altså utbetalt drøyt 16,4 millioner på denne ordningen til sauebønder i de to fylkene. Slik fordeler erstatningsutbetalingene fra fylkesmennene i Oppland og Oslo- og Akershus seg sammenlagt:

Annonse

Hva med de døde sauene?

Det er altså ikke riktig at de drøye 16 millionene ble utbetalt av staten for sauer tatt av ulv - de ble derimot utbetalt som kompensasjon fordi ulven gjorde det vanskelig å sette ut sauene på utmarksbeite.

Fylkesmannen i Oppland skriver riktignok følgende etter de 303 sauedrapene forårsaket av den såkalte Hurdalsulven:

– I tillegg har 43 av disse 152 saueprodusentene fra Hadeland og Toten fått ordinær rovvilterstatning.

Denne erstatningen utgjør ifølge Fylkesmannen i Oppland 2 355 502 kroner, fordelt på 758 drepte sauer (315 søyer og 443 lam). I Oslo og Akershus har de utbetalt ordinær rovvilterstatning knyttet til Hurdalsulven på 449 050 kroner. Erstatningen der gikk til seks søkere med til sammen 155 drepte sauer (31 søyer og 124 lam). Grunnen til at det er betalt ut erstatning for flere enn de 303 påvist drepte sauene er ifølge Sidsel Røhnebæk at også sauer hvor det ikke er påvist, men sannsynligjort at de er tatt av ulv, er erstattet. Dette er regulert i en egen forskrift , og grunnsatser for erstatninger er utarbeidet av NIBIO for Miljødirektoratet. I tillegg til grunnsatsene regnes det ut et variabelt tillegg basert på blant annet tap av avlsverdi og følgekostnader.

Til sammen er det altså utbetalt 2 804 552 kroner i rovvilterstatning for sauer drept av Hurdalsulven fordelt på de to fylkesmannsembetene. Det gir en gjennomsnittlig erstatning per sau på 3072 kroner.

Faktisk.no har ikke fått tall fra fylkesmennene som gjør det mulig å skille på erstatningssummene på sau og lam.

Hvor mye er en sau verdt?

Så til neste del av «Sløseriombudsmannens» regnestykke, hvor hen opererer med en slaktepris på 1 krone og 69 øre. Tallet er hentet fra en sak i Nationen i år, hvor sauebonde Rønnaug Torheim forteller at hun fikk fem øre for kiloen i slaktepris for en sau som ifølge henne selv var «ganske feit og fire år gammel».

Faktisk.no kontakter Nortura , som er markedsregulator for sauekjøtt i Norge, og som løpende publiserer tabeller med avregningspriser for blant annet sau og lam. Fagsjef for småfe, Finn Avdem, mener eksempelet i Nationen ikke er representativt:

– For å få ein slik pris, må ein levere på ei tid der det er lav pris på sau, og sauen må i tillegg ha dårleg slaktekvalitet, enten for feit, slik at den får trekk pga mykje feitt, eller at den er lite kjøttfull slik at den får dårleg kjøttklasse.

Vi spør Avdem hvor mye Nortura faktisk betalte i gjennomsnittlig slaktepris per kilo sau i 2017. Avdem forteller at det finnes to kategorier sau, «ung sau» og «sau»:

– I snitt betalte vi i 2017 kr 11,15 per kg sau/ung sau i avrekningspris og tilleggsytelsar (tilleggsytelsar er betaling frå fellesskapet for at bonden opptrer rasjonelt slik at vi får ein god varestraum). Det er stor overproduksjon på sau nå, og dette er difor ein lav pris. I 2015 var prisen på sau/ung sau 12 kr høgare, altså meir enn halvert pris på to år.

For lam opplyser Avdem at gjennomsnittlig avregningspris, inkludert tilleggsytelser, var 46,04 kroner per kilo i 2017. Dette er en nedgang på litt over 5 kroner fra 2015 på grunn av overproduksjon av lammekjøtt.

Nortura utbetaler også i forbindelse med slakt to tilskudd på sau på vegne av staten, grunntilskudd og distriktstilskudd. Grunntilskuddet er likt for alle, mens distriktstilskuddet varierer med hvor du bor i landet - fra kr 0 per kilo til kr 14,20 per kilo. I snitt i 2017 betalte Nortura ut kr 3,36 i grunntilskudd per kilo sau og kr 6,28 i distriktstilskudd per kilo sau.

Da disse tilskuddene ikke kan regnes som ren slakteverdi velger vi å ikke regne med dette videre.

9,2 ganger mer fra staten

Slakteprisen på både sau og lam har altså gått ned de siste årene. Men har det gått så langt at staten betaler hele 32 000 ganger så mye for en sau tatt av ulv, som hva bonden ville fått fra slakteriet?

Vi tar her utgangspunkt i de 913 sauene (346 søyer og 567 lam) som ble erstattet gjennom rovvilterstatningsordningen etter Hurdalsulvens herjinger i fylkesmannsembetene i Oppland og Oslo- og Akershus. Tidligere i faktasjekken kom vi frem til at staten utbetalte 3072 kr i gjennomsnittlig erstatning per sau. Men hva ville slakteprisen ha vært?

Vi kjenner ikke vekten på hver eneste sau som ble erstattet, men Nortura-tilknyttede Animalia AS fører slaktestatistikk over Nortura-slakteriene, som dekker rundt 70 % av markedet. Her finner vi også en middelverdi for slaktevekt på lam og sau. For ung sau og sau samlet var denne middelvekten i 2017 på 30 kilo. For lam var tallet 17,88 kilo. Da blir regnestykket slik:

For en sau med gjennomsnittlig slaktevekt i 2017 var slakteprisen 30 x 11,15 kroner = 334,50 kroner.

For et lam med gjennomsnittlig slaktevekt i 2017 var slakteprisen 17,88 x 46,04 kroner = 823,20 kroner.

Regner vi med den gjennomsnittlige erstatningssummen på 3072 kroner fra tidligere i faktasjekken får vi dette resultatet:

For sau er erstatningssummen gjennom rovvilterstatningsordningen 3072 / 334,50 = 9,2 ganger større enn slakteverdien.

For lam er erstatningssummen gjennom rovvilterstatningsordningen 3072 / 823,20 = 3,7 ganger større enn slakteverdien.

Finn Avdem i Nortura sier følgende om resultatet:

– Når det gjeld rovdyrerstatning, så er ikkje den rekna ut etter slakteverdien. Erstatninga bonden får, er berekna ut ifrå verdien sauen har som avls-og produksjonsdyr for bonden. Det går difor ikkje an å si om erstatninga er for låg eller for høg ut i frå verdien dyret har som slakt.

Tilsvar

«Sløseriombudsmannen» skriver dette til Faktisk.no:

– Kompensasjonen ble jo utbetalt som konsekvens av at 300 sau ble tatt. Jeg trakk også fram et ekstremeksempel mens dere sammenligner gjennomsnittlig erstatning med gjennomsnittlig pris på lam/sau. Siden dere skriver at selv de vanlige erstatningssummene er flere ganger så høye som vanlige slaktepriser har dere bidratt til å styrke poenget mitt om at det er merkelig å bruke millioner av skattekroner på å stimulere bønder til å øke kjøttproduksjonen nå som over 3000 tonn lamme- og sauekjøtt har hopet seg opp på lager over flere år.

Neste artikkel

Krokann-dommen må respekteres