Men i bygdene er skepsisen høyere enn på større steder.

Nationens Distriktsbarometer viser at 46 prosent av befolkninga mener innvandring er positivt for Norge.

25,5 prosent er uenige i påstanden om at innvandring er en positiv ting.

På bygdene er skepsisen størst. Her er det flere som er uenige enn enige i påstanden om at innvandring er positivt. Hver tredje bygdebeboer er synes ikke innvandring er positivt.

Jo større bosted man har, dess mer positiv er man til innvandring, ifølge undersøkelsen. Unntaket er Oslo, som har 48,6 prosent som synes innvandring er positivt, mens man i byer med over 50.000 innbyggere har 57,6 prosent som synes innvandring er noe positivt.

– Mye penger

For litt over ett år siden ble det etablert asylmottak ved den gamle militærleiren på Haslemoen i kommunen. I dag bor rundt 750 asylanter ved mottaket, og det jobber ca. 50 medarbeidere der.

Baker Tom Gottenborg i Våler forteller at han ikke har hørt om noen problemer med de som oppholder seg ved asylmottaket i kommunen, men han har sine klare meninger om innvandring.

– Jeg har ikke noe negativt å si om de på mottaket her i kommunen, for de har ikke gjort noe galt, men jeg syns vi bruker for mye penger på innvandring, sier Gottenborg.

Han kan strekke seg til at det er positivt at det har blitt noen ekstra arbeidsplasser i kommunen ved mottaket, men så mye mer positivt har han ikke å komme med i forhold til innvandring. Han presiserer at han ikke er rasehater av den grunn.

– Jeg tror at de som virkelig hadde trengt å komme hit, ikke kommer, sier medarbeider i bakeriet Liv Solvang.

Hun sier at det likevel er positivt at Norge ønsker å hjelpe mennesker som trenger det.

Det er jo ofte synd på disse menneskene i mottakene, og jeg tror nok at vi i stor grad har det mye bedre enn de, sier bakeren.

Men Liv Solvang føler at det følger mye negativt med innvandring.

– Jeg må innrømme at jeg syns det ofte fører til mye vold og bråk, sier hun.

Uvant på bygda

Til tross for at det stadig er mer vanlig med innvandring også i bygdene, tror begge i bakeriet i Våler at det er mer uvant for bygdefolk enn folk i byene.

– I Oslo har det jo vært innvandring i mange år, og det kan jo hende at vi er mer kritiske på bygda fordi det er mer uvant for oss, sier Gottenborg.

– Vi er kanskje mer sammensveiset på bygdene, og kanskje er vi derfor mer negative til andre som kommer utenfra, sier Solvang.

Det overrasker dem ikke at Frp-velgerne er de som er mest uenige i påstanden, og at disse velgerne dermed er mest negative til innvandring.

Ved Stortingsvalget i høst stemte 24,4 prosent i Våler kommune i Hedmark på Frp. Det er 3,8 prosent høyere enn ved Stortingsvalget i 2005. Nationen snakket med flere i kommunen som var svært kritiske til innvandring.

Frp-ere mest kritiske

Frps velgere er de som er minst enige i påstanden om at innvandring er positivt. Bare 17,6 prosent sier seg enige, 5,4 prosent av dem er helt enige.

Dette er likevel bare marginalt færre enn for Sp-velgerne. Her er bare 5,5 prosent helt enige i påstanden, men sammen med de som er «noe» enige utgjør det nesten 34 prosent.

SV-velgerne er de med klart flest enige, hele 70,4 prosent sier innvandring er positivt.

Fordelt på utdanningsnivå stiger andelen som synes det er positivt med innvandring jo høyere utdanning man har. Mens 35,7 prosent av de som har grunnskolen som høyeste utdanning er positive til innvandring, er det tilsvarende tallet 59,7 prosent for de med minst fire års høyere utdanning.

Det samme gjelder inntektsnivå, der de med høyest inntekt er mer positive til innvandring enn de med lavest inntekt.

Tallene viser også at kvinner generelt er mer positive til innvandring enn menn. Mens 48,9 prosent av kvinnene er enige i påstanden, er 43,1 prosent blant mennene enige i det samme.

I Nord-Norge og på Sørlandet er man mest skeptiske til innvandring, mens de som bor i Midt-Norge er mest enige i at innvandring er positivt.