Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Dette står på spill i snøkrabbesaken 

Tirsdag starter Høyesterett behandlingen av en sak som på overflaten handler om tjuvfiske, men som i verste fall kan true norsk suverenitet på sokkelen. 

Snøkrabben har de siste årene blitt mer og mer utbredt i norske farvann i Barentshavet. Foto: SINTEF

– Det er ikke hverdagskost, det er helt sikkert, sier Thomas Darell.

Da politiinspektøren i Finnmark politidistrikt i fjor gikk til sak mot fartøyet Juros Vilkas, var det i utgangspunktet et spørsmål om ulovlig fangst av snøkrabbe i Smutthullet.

Det viste seg raskt at saken var større enn som så.

– Det er ikke hver dag du får sentrale myndigheter på tråden fordi de vil høre hvordan det går med saken, sier Darell.

– Det er tydelig at det er større interesser inne i bildet enn i en gjengs fiskesak, sier han.

Lisens fra Latvia

Den litauiske båten hadde vært ute på et tre uker langt tokt da den la til havn i Båtsfjord for å laste av om morgenen den 15. juli i fjor.

Kapteinen hadde med seg en lisens fra landbruksdepartementet i Latvia. På vårparten hadde han og mannskapet oppholdt seg i Båtsfjord for å gjøre klart til fangsten. De seilte først til Kirkenes for å bunkre, så gikk turen videre til Smutthullet.

• Les også: Krabbekrig ved Svalbard: EU krever halvparten

Der satte de ut teiner i lenke i det iskalde vannet. På norsk side fanget de til sammen 80.340 kilo snøkrabbe til en verdi av 2.530.710 kroner.

Kystvakten fulgte nøye med på fartøyets bevegelser. Da båten la til havn, ble den inspisert. Det ble starten på en rettsprosess som nå følges med argusøyne langt utenfor landegrensene.

Kobling til olje og gass

Høyesterett har satt av to dager til behandlingen av saken. Vanskelige havrettsspørsmål skal opp til diskusjon.

Det som står på spill, er til sjuende og sist Norges enerett på naturressursene på norsk sokkel, ifølge Darell.

Annonse

– Spørsmålet er hva kyststaten kan regulere selv, sier han.

• Les mer: Jublar over ESA-støtte til Noreg om snøkrabber

Oppfatningen deles av jussprofessor Geir Ulfstein ved Universitetet i Oslo. Det spesielle med snøkrabben, forklarer han, er at Norge definerer den som en sedentær art, det vil si en art som er avhengig av havbunnen for å bevege seg. Og sedentære arter reguleres av reglene for kontinentalsokkelen.

– Det er her koblingen til olje og gass kommer inn. Spørsmålet er hvilken betydning en avgjørelse om snøkrabbe kan få for oljevirksomheten, sier Ulfstein.

Frikjent i tingretten

Norge forbyr utenlandske fartøyer å fange snøkrabbe på hele den norske sokkelen, inkludert i Smutthullet.

Arctic Fishing, det litauiske rederiet som eier Juros Vilkas, ble derfor ilagt et inndragingsforelegg på 2,5 millioner kroner. Kapteinen fikk i tillegg en bot på 15.000 kroner. Begge nektet å vedta foreleggene.

Da saken kom opp i Øst-Finnmark tingrett, ble de frikjent. Tingretten konkluderte nemlig med at fangsten var lovlig fordi den latviske lisensen som kapteinen hadde med seg, var gyldig i henhold til reglene i NEAFC-konvensjonen. Det er en konvensjon som regulerer fisket i Smutthullet og andre områder nordøst i Atlanteren.

Motsatt konklusjon

Hålogaland lagmannsrett kom til motsatt konklusjon. Der ble det fastslått at NEAFC-konvensjonen i dag ikke regulerer fangst av snøkrabbe.

Lagmannsretten konkluderte videre med at det norske fangstforbudet er i samsvar med havretten.

Ifølge Ulfstein reiser saken spørsmål som Høyesterett aldri har tatt stilling til tidligere.

Fangstforbudet er også blitt utfordret i en lignende sak der den latviske båten Senator ble tatt for ulovlig fangst i fiskevernsonen utenfor Svalbard.

Neste artikkel

Sandberg i ny fiskefeide på Stortinget