– Nedgangen av radioaktiv forurensning går saktere og saktere for hvert år. Ingen hadde forestilt seg at dette skulle ta så lang tid, forteller seksjonssjef Astrid Liland hos Statens strålevern .

Store beiteområder her i landet er fortsatt forurenset av utslipp fra atomkraftverket i Tsjernobyl, som havarerte 26. april i 1986.

Mer enn 10.000 sauer har også de siste årene måttet på nedfôring for å bli kvitt radioaktive stoffer før slakting, og i år kan enda flere være rammet.

– Det er store lokale variasjoner, men det er ekstra mye sopp enkelte steder og den binder radioaktivitet. Derfor kan opp mot 30.000 dyr trenge nedfôring i høst, sier Liland.

Fakta om nedfôring

I noen sopparter er det fortsatt nesten like mye radioaktivitet som det var høsten 1986.

Kostbart

Ved årsskiftet 2004/2005 ble det beregnet at Tsjernobyl til da hadde kostet Norge 500 millioner kroner med stort og smått.

– De siste årene har anslagene vist omtrent 15 millioner årlig, så totalt må vi regne med kostnader på 650 millioner kroner. I tillegg kommer ting det ikke gis erstatning for, samt alle menneskelige omkostninger, sier Liland.

Mesteparten påløp selvsagt de første årene da det var nødvendig å destruere store mengder radioaktivt kjøtt. Den aller første høsten etter eksplosjonen var det i tillegg nødvendig med nedfôring av 300.000 dyr.

Behovet ble raskt mindre når forskerne fra 1989 plasserte ut fargestoffet berlinerblått i i beiteområdene. Berlinerblått hindrer at radioaktivt avfall blir tatt opp i dyras kretsløp. I dag brukes pengene i hovedsak til forebygging, nedfôring og kontroller.

Fakta om berlinerblått

Kontrollene har pågått hvert år siden 1988, og omfatter i år besetninger fra Hedmark, Oppland, Buskerud, Sogn og Fjordane, Nord-Trøndelag og Nordland.

Besetningene overvåkes fra beitestart i mai/juni og pågår til dyrene tas ned fra beite i september.

Geitemelk

Både i Øystre Slidre i Oppland og i Røyrvik og Namsskogan i Nord-Trøndelag er det i sommer målt mye radioaktivt cesium i geitemelk.

Målingene i Øystre Slidre har vist 303 Bq (bequerel) per kilo, mens det i samleprøven fra Nord-Trøndelag er registrert 166 Bq/kg.

Resultatet fra Øystre Slidre er litt bedre enn i tilsvarende måling i fjor. I Nord-Trøndelag er radioaktiviteten derimot mer enn tre ganger høyere enn den var i 2008.

Begge målingene ligger under faregrensen, som for melk er satt til 370 Bq/kg. I andre besetninger peker trenden mot lavere verdier.

Avdelingsdirektør Per Strand i Statens strålevern understreker at variasjoner fra år til år ikke må tillegges for stor vekt.

– Utviklingen over tid er det vesentligste. 2009 tegner alt i alt til å bli et normalår, fastslår Strand.

Ny kunnskap

For mange reineiere og bønder har den radioaktive forurensningen ført til mye ekstraarbeid og kostnader. Samarbeidet med kontrollørene virker likevel å ha vært ryddig og greit.

– Det er blitt rutine. De er profesjonelle og veldig opptatt av å levere mat av god kvalitet. Men de første årene etter 1986 var det en del som mistet motet og sluttet med sau, forteller seniorrådgiver Tor Wang i Mattilsynets distriktsavdeling for Valdres og Gjøvik. Han har deltatt i kontrollarbeidet helt fra 1988 og er tilfreds med utviklingen.

– Vi må huske på at de eneste erfaringene om atomavfall var fra prøvesprengningene på 1960-tallet. Og da ble forskningen stoppet altfor tidlig, hevder Wang.

I Statens strålevern bekreftes det at de i 1986 sto uten erfaring med forurensing av en slik art og et slikt omfang.

– Det tok tid å finne virkemidler og få på plass støttefunksjoner. Men vi har funnet tiltak som har gjort det mulig å produsere mat av høy kvalitet under slike forhold. Det er en viktig erfaring å ta med seg, sier Astrid Liland.