PCB, kvikksølv og bly er blant miljøgiftene i norske fjorder som utgjør en helserisiko for mennesker.

Forurenset sjøbunn er et problem i mer enn 100 havne- og fjordområder på grunn av nedlagt eller eksisterende industri.

Miljøvernorganisasjonene mener opprydningen tar for lang tid.

Marinbiolog og miljøgiftrådgiver i Naturvernforbundet Per-Erik Schulze sitter i et nyopprettet miljøgiftutvalg oppnevnt av miljøverndepartementet. Han har alt annet enn ros til den norske regjeringens innsats for å fjerne miljøgifter fra norske fjorder.

– Dette tar altfor lang tid. Nå er det snart ti år siden det ble bestemt at det skulle vedtas en samlet plan for opprydning i forurensede fjorder, sier Schulze.

Han mener Stortinget burde trykke mye hardere på for å få fortgang i arbeidet.

– Vi vet at dette er alvorlige miljøgifter som utgjør en risiko for mange mennesker. Hvis de fortsetter i den takten de tar nå har vi regnet ut at det tar 50 år før de er ferdig, sier Schulze.

– Er det ikke et poeng at opprydning er så kostbart at det er lurt å vente til man vet at man har varige løsninger?

– Nei, det er tull. Det er fyllinger fra skipsverft og skipsmalingsfabrikker som ligger og lekker, og som man har kjent til i over 20 år. Dette er kilder til utslipp de kunne ha gjort noe med for lenge siden, mener han.

Heller ikke Miljøvernforbundets Kurt Oddekalv er fornøyd med fremgangen i opprydningen.

– Jeg er ikke imponert over regjeringens innsats på dette området overhodet. Mange av konsekvensene skal vi leve med i flere generasjoner fremover. Vi spytter masse penger inn i kreftforskning som er viktig, samtidig som vi lar kreftfremkallende stoffer spre seg, sier Oddekalv.

SFT for feige

Bellonas miljøgiftsrådgiver Marius Dalen mener SFT har vært for feige med å pålegge opprydning etter seg, og at det bidrar til å forsinke prosessen.

Ifølge forurensningsloven har forurenseren plikt til å rydde opp etter seg, både fra tidligere og pågående forurensning.

– Når de ikke gjør jobben sin må SFT ta en større del av kostnadene enn de kunne tenke seg, sier Dalen.

Naturvernforbundets Schulze er enig og mener SFT ikke bare trenger flere midler, men også jurister for å ansvarliggjøre forurenserne.

– Vi ser at selskaper engasjerer gode advokater for å slippe å gjøre noe, sier han.

Mer enn 2000 vrak

Langs norskefjorden ligger også mer enn 2300 vrak, hvorav flere er fylt med olje. Kystverket har pekt ut 32 av disse som høyrisikovrak.

Seksjonssjef for skipsvrak i Kystverket, Hans Petter Mortensholm forklarer at det er oljen som er igjen i tankene som er den akutte faren.

– Vi vurderer også faktorer som vrakets tilstand og beliggenhet i forhold til land eller hekkeområde når vi vurderer risiko ved vrak langs kysten, forklarer Mortensholm.

Kystverket gav i 2006 anbefalinger på tømming av fem vrak, tre av disse ligger i Nord-Norge og er fortsatt utømt.

– Vi er avhengige av å få bevilgninger for å kunne ta de, sier Mortensholm.

Kystverket er nå også gått i gang med å kartlegge andre miljøgifter enn olje i vrakene.