Selv ikke vestlandsfylkene holder stand mot trenden.

2000 færre det siste året

Tall fra Grunnskolenes informasjonssystem viser at det er blitt 2.000 færre nynorskelever bare det siste året, skriver Bergens Tidende .

I løpet av de siste ti årene er det blitt 41.000 flere elever med bokmål som hovedmål, mens tallet på nynorskelever har sunket med 6.000.

- Må greie snu utviklingen

– Vi som er glade i nynorsken må innse at mange tenker at framtida ligger i bokmålet. Dette er ei utvikling vi må greie å snu, sier Jens Kihl, leder for Norsk Målungdom.

9 av 10 nynorsk-elever på Vestlandet

Nesten 9 av 10 nynorsk-elever bor på Vestlandet, men også der er det nedgang i antall brukere.

Hordaland frå nynorsk-flertal til bokmål-dominans

Hordaland er fylket med flest nynorskelever, men også der er tendensen tydelig.

Mens det i 1992 var nynorskflertall i Hordaland, har i dag seks av ti elever i fylket bokmål som hovedmål.

Flytter til bokmåls-byene

Kihl mener den største utfordringen for nynorsken er det faktum at folk i stor grad flytter fra nynorsk- til bokmålskommuner, gjerne til bokmålstunge byområder.

En annen forklaring kan være manglende tilrettelegging i skolen.

Høyest nynorsk-andel i vestlandsfylkene

Sogn og Fjordane er fylket med klart flest nynorsk-brukere, viser fylkestabellen til B.T.

Hele 97 prosent av elevene i mest spreiddbygde vestlandsfylket har nynorsk som hovedmål.

Deretter følger de andre vestlandsfylkene med Møre og Romsdal på 53 prosent nynorsk, Hordaland med 41 prosent nynorsk og Rogaland med 25 prosent nynorsk i skolen.

Nynorsk-økning i Oppland

Oppland er kjerringa mot strømmen, og øker nynorskandelen blant elevene.

I 1999 var det 18 prosent av elevene som hadde nynorsk som hovedmål, mens det i 2008 er 20 prosent.

I Telemark har 13 prosent av elevene nynorsk som hovedmål, mens i de andre fylkene er stort sett nynorsk-andelen bare på noen få prosent eller mindre.