Kommunenes interesseorganisasjon KS la i går fram tall som viser at ni av ti kommuner må kutte i sine budsjetter for 2008.

Fall i frie inntekter

De frie inntektene til kommunene har falt dramatisk fra 2006 til 2008. Kombinert med høyere rente, større pensjonsutgifter og flere skoleelever og eldre, fører dette til at de aller fleste kommunene må finne fram sparekniven.

De ferske tallene viser at skolesektoren må bære store deler av disse kuttene.

Les også: Drømmeskole-debatten

Så mye som 36 prosent av kommunene kutter i skolesektoren. Justert for folketallet i de ulike kommunene vil dette ramme 40 prosent av befolkningen.

Det står i sterk kontrast til statsminister Jens Stoltenbergs gjentatte løfter om satsing på skole og utdanning.

Frykter lærerkutt

Hamre barneskole på Osterøy i Hordaland er en av skolene som rammes hardt.

Kommunepolitikerne i Osterøy har kuttet 3,8 millioner i skolesektoren. I praksis må åtte barneskoler og en ungdomsskole kutte mellom 7 og 9 lærerårsverk. Kuttene er ennå ikke fordelt mellom skolene.

Ifølge Utdanningsforbundet i Hordaland har kommunen lagt opp til å kutte i spesialundervisning og delingstimer. Det siste vil særlig ramme de minste bygdeskolene.

Rektor Kristoffer Foldøy på Hamre skole frykter at kuttene vil bli dramatisk for den lille skolen med 35 elever.

– Når vi skal følge opp kunnskapsløftet, krever det sitt. Hvis vi i tillegg må kutte vil dette bli veldig vanskelig å gjennomføre, sier Foldøy.

Han frykter at han blir nødt til å kutte i lærerkreftene på skolen. I dag har skolen fem lærere i tillegg til rektor og en assistent. Flere av lærerne jobber i deltidsstillinger.

Elevene på Hamre skoler går i tre grupper. Det betyr blant annet at elever på tredje, fjerde og femte trinn går i samme gruppe.

For å gi alle elevene en tilpasset opplæring benytter skolen delingstimer. Nå blir dette slutt:

– Når vi har slik aldersblanding må vi har muligheten til benytte oss av delingstimer for å gi tilpasset opplæring, sier Foldøy.

Små skoler mer utsatt

Administrerende direktør i KS Olav Ulleren er bekymret over at kommunene nå er tilbake i en situasjon der de må kutte.

Han mener kommunene i stor grad har greid å prioritere tjenestetilbudet til befolkningen slik som skole, pleie og omsorg, sosialsatser og barnevern.

Likevel mener han at mange kommuner nå står i en tøff situasjon der de må begynne å kutte på de store områdene som skole og omsorg:

– Situasjonen totalt er mye strammere enn i fjor. Fra 2005 og 2006 skjedde et løft i det økonomiske fundamentet for kommunene. Det er bra. Men nå står kommunene ovenfor en situasjon der de må ta usedvanlige vanskelige prioriteringer mellom skole og eldreomsorg, sier Ulleren.

Han mener mange små skoler kan bli rammet tøffere enn store:

– En liten skole blir mer sårbar, fordi den vil være mer var for svingninger. På store skoler kan ledelse dempe virkningene av kutt ved å omprioritere, sier Ulleren.

Han viser til ferske tall fra SSB, som viser at av de 21 milliardene i vekst i kommunesktoren siden 2005, så er 10 av disse milliardene spist opp av økte renter, økte pensjonsutgifter, generell prisvekts og en befolkningsendring med flere skoleelever og eldre.

Et svik mot elever

Leder i utdanningsforbundet Helga Hjetland mener kuttene i skolen er et svik mot elevene:

– Dette må bli et kjempeproblem for regjeringen. Det norske folk og den norske lærerstand forventer at løftene som er gitt om skolen på Soria Mora skal følges opp.

– De 21 milliardene som er gitt til kommunene har ikke blitt brukt på skole, sier Hjetland.

Hun mener regjeringen har brukt store ord om norsk skole uten å sende med midler:

– Dette er et svik mot norske elever og mot norsk utdanning, sier Helga Hjetland.

Lover mer penger

Kommunal- og regionalminister Magnhild Meltveit Kleppe (Sp) mener Hjetland overdriver, men også hun er urolig for kutt i skolesektoren:

–Jeg kjenner både på uro for ressurssituasjonen og på et engasjement for å få på plass mer midler. Jeg er ydmyk for den situasjonen mange kommuner nå står i, og jeg skal gjøre det jeg kan for å få til et bedre samsvar mellom oppgaver vi forventer av kommunene og de midlene de har til disposisjon, sier Kleppa.

– Vi kommer til å øke de frie midlene til kommunene i budsjettet for 2009, sier Kleppa.

Hun mener det er et uomtvistelig faktum at denne regjeringen har økt bevilgningene med 21 milliarder.

– Men jeg ser og at deler av de har gått til økt lønns- og kostnadsvekst, sier Kleppa.

– Dessuten er jeg er imponert over den forskjellen disse 21 milliardene tross alt utgjør for kommunene, sier Kleppa.

– Målet om 10.000 årsverk i omsorgssektoren på plass, og 250.000 barn har fått barnehageplass. Fra tredje kvartal i 2006 til tredje kvartal i 2007 brukte kommunene 7,2 prosent mer på skolen, sier Kleppa.