Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Ap mener regjeringens yrkesfagreform er ufullstendig

Kunnskapsminister Jan Tore Sanner vil gi elever på yrkesfag mer spesialisering fra første skoleår, men Ap mener regjeringen har glemt å koble inn grunnskolen.

Aps utdanningspolitiske talsperson Martin Henriksen støtter forslaget om mer spesialisering, men mener regjeringen har glemt koblingen til grunnskolen i sine endringer i yrkesfagene.

Endringene vil gjøre elevene mer attraktive for arbeidslivet, mener Sanner (H).

– Vi kommer også arbeid og næringslivet i møte. Og det betyr at flere av dem som tar yrkesfag, også vil kunne få lærlingplass og jobb, sier statsråden.

Omleggingen blir den største endringen i yrkesfagutdanningen siden Kunnskapsløftet i 2006. Regjeringen vil utvide antall utdanningsprogrammer fra åtte til ti, for å samle elever som har mer faglig innhold til felles. Utdanningsprogrammene Design og håndverk og Service og samferdsel vil bli erstattet av fire nye utdanningsprogram, og det faglige innholdet vil bli videreført i disse programmene.

Nå skal IKT, tradisjonshåndverk, frisør og salg løftes fram i hver sine utdanningsprogrammer for å tilpasse disse bedre til arbeidslivets kompetansebehov.

Skepsis i Ap

Aps utdanningspolitiske talsperson Martin Henriksen er imidlertid skeptisk til den nye strukturen, og mener regjeringen har glemt koblingen til grunnskolen i sine endringer i yrkesfagene.

– Regjeringen leverer dessverre en ufullstendig yrkesfagreform. Disse endringene vil ikke fungere godt nok dersom man ikke gjør noe med grunnskolen. Skal elevene være i stand til å velge yrke tidligere enn før må grunnskolen gjøres mer praktisk, for å gi dem kunnskap nok til å velge hva de vil bli, sier Henriksen.

Ap etterlyser også moderne utstyr på yrkesfagene.

– Hvis utdanningen skal være relevant for næringslivet må utstyret på skolen være moderne. Ap ønsker et utstyrsløft for yrkesfag slik at elevene ikke jobber med utdatert utstyr og maskiner fra forrige generasjon, sier Henriksen.

Yrker i endring

Utdanningsforbundet påpeker at dagens elever skal inn i yrker som er i stor endring, og Utdanningsforbundets leder er skeptisk til fokuset på spesialisering.

Annonse

– Regjeringens omlegging framstår som gammeldags, sier Utdanningsforbundets leder Steffen Handal til NRK. Han peker på at allmennkunnskap også er viktig.

Sanner avviser imidlertid kritikken fra Handal.

– Vi har også foretatt endringer som gjør at de som tar yrkesfag, får flere muligheter, som for eksempel påbygg og muligheter til å ta høyere utdanning. Så fagutdanning er en utdanningsvei for fremtiden, sier han.

Virke fornøyd

Hovedorganisasjonen Virke er imidlertid fornøyd med at handelsfag er styrket under den nye strukturen.

– Vi er svært fornøyde med at handelens opplæring på videregående skole styrkes. Dette har Virke jobbet mye for, sier Virkes administrerende direktør Vibeke Hammer Madsen.

– Varehandel er en stor sysselsetter som gir mange sin første jobb. Vi ser fram til en mer relevant lærlingordning i handelsfaget, noe våre virksomheter har etterspurt, sier hun.

De siste fem årene har antall lærlinger i offentlig sektor økt kraftig. I 2017 ble det satt ny rekord i antall læreplasser, 20.800, en økning på 15 prosent siden 2013. Kommunal sektor har fått 32 prosent flere lærlinger, statlig sektor har en økning på 25 prosent. Veksten er imidlertid sårt tiltrengt.

Neste artikkel

En fjær i hatten til Sanitetskvinnene