Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

19 ulveklager opp i rovviltnemndene 

De to rovviltnemndene for Oslo, Akershus, Østfold og Hedmark møtes onsdag for å behandle 19 klager på lisensfelling og skadefelling av ulv. 

Felt: Denne ulven ble felt i Ringebu i sommer, felt på en skadefellingsløyve. Foto: Privat

– I fjor fikk vi omkring 8.000 eposter. Det er ikke unormalt at disse vedtakene engasjerer. Forvaltningen av ulv i Norge er omstridt, sier seniorrådgiver Christian Hillmann i Miljøvernavdelingen hos Fylkesmannen i Akershus.

18 av klagene gjelder kvoten for lisensfelling, som de to nemndene har satt til 36 ulver i den kommende sesongen 2017/2018. Den siste klagen gjelder betinget skadefelling, som er betydelig mindre omstridt enn lisensfellingen. Rammen for skadefelling er satt til 60 dyr.

Les også: Naturvernforbunder klager på felling av ulv i ulvesonen, aksepterer felling utenfor

Mens lisensfelling er mer «normal» jakt, er skadefelling et skadeforebyggende uttak av ulv.

Helgesen siste ord

Rovviltnemndene skal ta stilling til om deres egne beslutninger skal bli stående. Dersom vedtakene blir stående, er det Klima- og miljødepartementet som er siste klageinstans, og statsråd Vidar Helgesen (H) som får siste ord, akkurat som i fjor.

Mange av klagerne mener rovviltnemndene har brukt lovverket, som naturmangfoldloven og Bernkonvensjonen, feil, forklarer Hillmann.

– Alle som har rettslig klageinteresse, kan påklage vedtakene. Det gjelder organisasjoner som har en interesse innenfor dette fagområdet. Nemndene skal ta stilling til klagene og gjøre en ny vurdering for å se om noen av klagene har noe i seg som bør tale for at vedtaket endres, sier han til NTB.

Les også: Europarådet: Opp til norske politikere å avgjøre ulvestriden

Hvis nemndene ikke ønsker å endre sine vedtak, går klagene direkte videre til Helgesen og departementet.

– Departementet fatter det endelige vedtaket. Da er det ikke mulig å klage lenger, sier Hillmann.

Het potet

Annonse

Ulvesaken eksploderte før jul i fjor og regnes som en vesentlig årsak til at Senterpartiet har hatt solid vind i seilene det siste halvåret.

Utgangspunktet for bråket var at Helgesen reduserte kvoten for lisensfelling fra 47 til 15 for 2016/2017.

I den påfølgende konflikten har ulvetilhengere og motstandere, både på Stortinget og blant organisasjonene, stått steilt mot hverandre. Regjeringens vurdering har møtt sterk kritikk for å være for snever og ikke forholde seg til barns trygghet, eiendomsrett, jaktrettigheter og lokale næringsinteresser.

Les også: Ulveskeptikere frykterny lov vil begrense uttak

Stortinget har nå bedt regjeringen endre rovviltforskriften og sørge for en forvaltningspraksis som er i tråd med Stortingets vilje.

I rovdyrforliket fra mai i fjor ble Ap, Høyre, Frp og KrF enige om et bestandsmål på fire til seks ulvekull per år. Av disse skal tre være helnorske. Målet er nådd med god margin.

Les også: Dette er historia om den norske ulven

©NTB

Neste artikkel

"Lille aske" til topps i Oste-VM