Gårdsmat kan vokse

Ekteparet Nerisrud synes det er verdt å betale litt ekstra for ekstra god ost.

Statens institutt for forbruksforskning (SIFO) har undersøkt norske gårdsutsalg, og funnene presenteres i en rapport som legges fram i dag, og som Nationen har fått tilgang til.

Et av funnene er at gårdsutsalg har vekstpotensial, men da må markedsføringen bli bedre. SIFO har også sett på hvem som handler på gårdsutsalg og hvorfor.

Mest kvinner

10 prosent av Norges befolkning besøker ifølge undersøkelsen et gårdsutsalg ofte eller av og til. De fleste er kvinner som handler der, og gjennomsnittsalderen er på rundt 50 år. Kundene kjennetegnes av å være over snittet interessert i mat og miljø. De har gjerne også høyere utdanning.

Osteprodusenten Den Blinde Ku flyttet butikken sin fra gården til Ski Storsenter, og har opplevd en umiddelbar suksess.

Før helga var Solveig og Torkel Nerisrud innom for å kjøpe noen ekstra gode oster til datteren som kom på besøk. De mener det er litt for vanskelig å finne gårdsutsalgene, selv om de var innom et gartneri for å handle for litt siden.

– Her er det veldig spennende å handle, og det er verdt litt ekstra. Dessuten er det ålreit å kjenne litt til produsenten, sier de to.

Hadde det vært gårdsutsalg i nærheten, ville de benyttet seg mer av dem, siden de synes det er verdt å betale litt ekstra når de skal lage noe spesielt godt.

– Men gårdsutsalgene må likevel kunne konkurrere noenlunde på pris, sier Torkel Nerisrud.

Gründeren bak Den Blinde Ku, Inger Rosenfeld, fant ut at det var vanskelig å lokke folk fra kjøpesentrene for å kjøpe ost på gården, og sier det var et lykkelig valg å starte butikk på senteret.

– Vi har gått i pluss fra dag én. Jeg trodde det skulle koste litt i starten, men det har vært veldig positivt. Nå tenker vi å starte opp på flere kjøpesentre rundt om i landet, forteller hun.

Potensial

I undersøkelsen sier også mange at de mener markedsføringen av gårdsutsalg bør bli bedre. Blir den det, vil flere finne veien til gårdene tror SIFO-forsker Gunnar Vittersø.

– Slik det er i dag, der det enkelte gårdsbruk i stor grad er alene om markedsføring, så ligger det en begrensning i hvor stort gårdsutsalg kan bli. Men det er klart at med enda bedre samarbeid om markedsføring, så er det nok et større potensial, sier han.

Da tenker han på samarbeid med andre gårdsutsalg i området, men også med andre aktører som driver med turisme og mat.

– Undersøkelsen viser at mange av gårdsutsalgene blir veldig usynlige for kunden eller turisten som oppholder seg i område. Andre tilbud er mer synlige, pluss at det kanskje er litt for lite samarbeid mellom for eksempel hoteller og restauranter, andre typer matutsalg og disse gårdsutsalgene, sier han.

Opplevelse

Kundene på gårdsutsalget handler der fordi de opplever å få bedre produkter enn i vanlige butikker, at de kan snakke med produsenten direkte og at gårdshandel er en hyggelig aktivitet.

Det er mange turister som handler, men også fastboende som reiser et lite stykke for å kjøpe maten.

– Gårdsbutikken har et fortrinn ved at de ligger i områder hvor folk ferierer, og at gårdshandel er en trivelig aktivitet. Vi bruker mer penger i fritida, samtidig som familier søker felles opplevelser. Sett i en sånn sammenheng kan gårdsutsalgene være optimistiske, sier han.

Vittersø sier at gårdsutsalgkundene ikke er så veldig opptatt av at prisene er høyere enn i vanlige butikker, men det er noen syns prisene er for stive. Matentusiastene lar seg ikke affisere av prisene, men om gårdsutsalgene vil vokse, kan prisen bli en viktigere faktor, ifølge ham.