No hastar det med å drive den ut.
Hogstkvantumet på Vestlandet kan femdoblast med all grana som har vakse til etter skogreisinga på 1950-talet. Men millionar av kubikkmeter tømmer står i fare for å rotne.
– Om mange av skogfelta blir ståande stort lenger, blir tømmeret for grovt til at me kan bruke det, seier administrerande direktør Jan Gunnar Strand i Granvin Bruk.
– Det hastar med å hogge. Skogbruket langs kysten er veldig på etterskot, legg han til.
Treng 2000 mil veg
Fylkesskogsjefane langs kysten har sett problemet. I fjor gjekk kystfylka frå Rogaland i sør til Finnmark i nord saman om å lage rapporten Melding om kystskogbruket. Det resulterte igjen i prosjektet Kystskogbruket, der Helge Kårstad sit som ein av tre tilsette.
– Kystskogmeldinga stressar særleg behovet for å byggje fleire vegar og tømmerterminalar, fortel Kårstad.
Han er i gong med å leggje planar. Kvart kystfylke skal få sitt eige vegprogram og sin eigen vegplanleggar. Tettleiken av skogsbilvegar skal doblast, for kome opp på innlandsnivå. Då må det byggjast 20.000 kilometer veg.
– Me har store utfordringar, men så er det òg store verdiar som ventar på å bli henta ut, seier Kårstad.
– Hardangers gull
Granskogen på Vestlandet har blitt utskjelt av alt frå biskopar til stortingspolitikarar. Grana er ein framand art som gjer alt under seg mørkt, sleipt og surt, blir det dregen fram.
Men alternativet er gjerne krattskog og inga verdiskaping.
– Ordføraren i Ullensvang seier at ferskvatnet er Hardangers olje, gjennom at det kan omformast til kraft og eksporterast som drikkevatn. Då vil eg hevde at granskogen er Hardangers gull, fortel sagbruksdirektør Strand.
Granvin Bruk skjer 65.000 kubikkmeter kysttømmer i året, og har planar om å auke til 100.000.
– Grana i dei gamle skogreisingsfelta har vakse raskt, men tømmeret har ein veldig jamn struktur. Det gjer at skurlasta blir roleg og stabil. Me har å gjere med tømmer av veldig høg kvalitet, seier Strand.
Vil doble verdiskapinga
I kystskogmeldinga som kom i fjor, er det rekna ut at skogbruket og heile den trebaserte industrien i kystfylka produserer verdiar kvart år verdt 17 milliardar kroner. Det kan doblast på ti år, trur Helge Kårstad.
– Men først må me få tilbake optimismen. Det er ei utbreidd mistyding at skogbruk ikkje er lønsamt. I realiteten er det ei næring som me små investeringar skapar store verdiar, fortel Kårstad.
Han legg vekt på at tømmeret berre er første ledd i ei lang verdikjede.
– Skogen gir inntekter for skogeigaren, tømmerhoggaren, tømmerkøyraren, sagbruksarbeidaren, trelasthandlaren og så vidare.
– Men når me for tida har evig nok skog i Noreg?
– I framtida vil det heilt sikkert bli veldig auka behov for tømmer i verda. Og når me først har fått kysttømmeret på båt, kan me like godt selje det til Tyskland som til Austlandet, svarar Kårstad.
Publisert lørdag 26.09.2009 kl. 01:00
Siste innenriks
