Annonse
Annonse
Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Små kraftselskaper kan tape 4,6 milliarder

Et nytt forslag fra regjeringa som 
krever at nettdrift og kraftproduksjon skilles ut i separate selskaper gjør at små kraftselskaper kan tape milliarder.

Jenny Dahl Bakken
Publisert: 19.02.16 20:49 | Oppdatert: 21.02.16 16:54

De minste selskapene får merkostnader per kunde på opp mot 20.000 kroner, ifølge en rapport utarbeidet av konsulentselskapet Varde Hartmark for Distriktenes Energiforening (Defo) og KS Bedrift Energi.

114 av de minste kraftselskapene her i landet vil bli rammet av forslaget. De har til sammen 1,2 millioner nettkunder. Det omstridte forslaget skal opp i Stortinget i løpet av våren og behandles av partigruppene i disse dager.

Regjeringen ønsker å innføre et selskapsmessig og funksjonelt skille i alle kraftbedrifter. En innføring av det første kravet vil bety en kostnad på omtrent 1,3 milliarder for selskapene, mens det andre er det dyreste og anslått til å koste 3,3 milliarder. Totalkostnaden blir dermed 4,6 milliarder.

– Regjeringa foreslår i bunn og grunn tiltak som har det til felles at de vil gjøre det dyrt å være liten, sier Kristin H. Lind hos KS Bedrift Energi.

Distriktselskapene taper

Artikkelen fortsetter under annonsen

Hovedgrunnen til at det blir slik, ifølge Lind og Knut Lockert i Defo, er at kostnadene først og fremst slår inn i små selskaper. De har som oftest få ansatte og liten administrasjon, men om forslagene vedtas må de ikke bare lage et nytt selskap, men også ansette en ny ledelse og nytt styre.

– Hvert selskap skal ha separate revisjons- og regnskapstjenester, IT-tjenester og så videre, det blir et voldsomt byråkrati. Det er dyrt å måtte adskille selskapene helt og ansette flere folk. I dag utnytter selskapene ressursene på tvers av selskapene, slik at alt skal være mest mulig effektivt, sier Lind. Det er dette Lockert kaller «smådriftsfordeler» i bransjen. Han sier at kostnadene for dette er overkommelige for store selskaper, men knusende for de små.

– Disse forslagene betyr lite for de største selskapene. Det er distriktverkenes kunder som betaler regninga, og eierene av selskapene gjennom lavere utbytte, sier han.

De to reagerer på at myndighetene i sine framlegg ikke har anslått noen kostnad for kraftselskapene for implementeringa av dette. Derfor har de bestilt en utredning av kostnadene fra Varde Hartmark (se faktaboks).

Dyrt

«Når et så lite selskap som vårt må opprette to nye selskap, er det snakk om millionkostnader.»

Lockert mener forslaget fører til sentralisering.

– Forslaget passer ikke akkurat med regjeringas anti-byråkrati-profil. Sannheten er vel at det er en del av sentraliseringsholdninga deres. «Dytt på de små selskapene masse kostnader, så blir de nødt til å slå seg sammen». Det samme ser vi i andre sektorer.

Kan tvinges til å selge

Rapporten konkluderer med at det er de minste selskapene som får de høyeste kostnadene per kunde. Et av selskapene som rammest hardest, er Fitjar kraftlag SA. De har 2280 kunder, og 17 ansatte. Styreleder Agnar Aarskog bekrefter at forslagene vil bli dyre.

– Det er jo klart at når et så lite selskap som vårt må opprette to nye selskap, er det snakk om millionkostnader, sier han. I tillegg til et eget nettselskap måtte laget også opprettet et morselskap for de to. Dersom det kun vedtas et selskapsmessig skille, kan dette være et alternativ, ifølge Aarskog. Dersom både det selskapsmessige og funksjonelle skillet skulle vedtas, er det uaktuelt å splitte opp og fortsette selv.

– Det mest sannsynlige for vår del er salg, enten av kun nettdelen til et stort selskap, kun strømdelen eller av hele selskapet, eller samarbeid med andre selskaper. Da er tanken at vi kan gå sammen om å opprette et felles nettselskap. Helt konkret samarbeider vi med tre andre små selskaper i området, om å opprette et felles, nytt selskap for oss fire, sier han.

Aarskog frykter at distriktene vil nedprioriteres hvis selskapene må selge ut til større selskap.

– Hvis vi for eksempel hadde solgt nettdelen til BKK (Bergenshalvøens Kommunale Kraftselskap) ville Bergen fått førsteprioritet ved reparasjon og lignende, mens prioriteten ville blitt lavere jo lengre ut du kommer, sier han.



Du må ha en Disqus-, Facebook-, Twitter- eller Google-konto for å debattere. Vis omtanke og hensyn. Debatten redigeres i ettertid. HER er oversikten over debattreglene.
comments powered by Disqus
Annonse
Annonse
Annonse