Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Odelsgutten som vil skrive tekster om mat og andre naturressurser

Fra fôrgangen i fjøset på hjemgården sang han for kuene, og tenkte seg at rautinga var applaus. Nå applauderer tusenvis av fans, og Sondre Justad er en anerkjent popstjerne.

Som været i Lofoten: Sondre Justad er jordnær og reflekterende og et musikalsk fyrverkeri på scenen. Her under festforestillingen i anledning Dyrsku’ns 150-årsjubileum. Begge foto: Siri Juell Rasmussen

Han er kjent fra en rekke TV-programmer, og låtene hans går og går på radiokanalene. I oktober i fjor slapp han debutalbumet «Riv i hjertet», og høstet nominasjoner til tre forskjellige spellemannspriser: Årets popsolist, årets album og årets nykommer. Dagbladet omtalte Sondre Justad som «popens nye wonderboy». . Men wonderboyen er like jordnær. Nationen TV traff ham i Seljord under Dyrskun’s 150-årsfeiring.

– Her skulle faren og brødrene mine vært, utbryter Sondre Justad, de er så glade i John Deere!

Så starta det også i fjøset, som nevnt, med kuene som publikum. Sondre trivdes godt med å være med i fjøset. Det var trygt og godt, og eksklusivt å få være med pappa på jobb hver dag.

– Å produsere mat er jo det viktigste yrket vi har, i hvert fall blant topp tre viktigste. Det har gjort noe med meg å være så nær matproduksjonen, i hvert fall, sier Sondre. Presset mot storskala-landbruk, har han ingenting til overs for.

Galskap!

Med oppvekst i Lofoten, har Sondre Justad nærhet til både landbruk og fiske. Han liker dårlig presset mot færre og større bruk, og salg av fiskekvoter til helt andre enn kystfiskerne.

– Folk bør ikke presses til å drive stort. Det må være rom for dem som produserer i liten skala også, og det må være lønnsomt. Det er fint at ikke alt er stort.

Sondre Justad liker dårlig at noen som befinner seg et annet sted skal eie naturressurser, enten det handler om matjord eller fisk.

– Det er jo galskap! Magefølelsen sier at det er helt feil. Bønder må eie jorda der den er, og fiskerne langs kysten må ha fiskekvotene.

Når vi spør Sondre Justad om hva han syns om oljepumping ved Lofoten og Vesterålen, lyder svaret:

– Kjempebra! Full peising! Ikke vær redd for å trå til!

Jeg synes det er skummelt med en regjering som vil selge ut verdier og ressurser.

Annonse

Det må altså en kraftig porsjon ironi til, for Sondre er av dem som advarer kraftig mot å risikere fisk og miljø for å pumpe olje.

Nei til privatisering

– Jeg skjønner at det handler om penger, men vi må ta vare på fornybare ressurser. Olja varer uansett ikke. Myndighetene burde bruke mye mer penger på omleggingen til fornybar energi.

Når det gjelder delprivatisering av Statkraft, er Sondre like klar. Han tror ikke på regjeringas «privatiserings- og egen-lykkes-smed-politikk».

– Jeg syns det er skummelt når en skal selge ut verdier og ressurser. Magefølelsen min sier nei. Myndighetene kan ikke la seg styre av kortsiktig grådighet framfor langsiktig forvaltning av naturressursene.

Les også: – Jeg skal være like åpen om min legning som jeg er om fjøsinnredninga

Vi lurer på om Sondres oppvekst i fjøset og nær fisken i fjorden, påvirker musikken hans.

– Det har påvirket meg, og jeg synger jo ut fra den jeg er. Og jeg liker å tenke at været i Lofoten, med kontrastene – storm som river i veggene i det ene øyeblikket og stille og sol i det andre – merkes i musikken min: Jeg går fra harde rockeparti til det helt rolige.

Jordnære, rolige og reflekterende Sondre Justad, som dessuten er prototypen på «den triveligste gutten i grenda», er et fyrverkeri på scenen. Rene Lofoten-været.

– Jeg har lyst til å skrive tekster om samfunnet, matproduksjonen og naturressursene er en viktig del av det, sier Sondre. Jeg må bare finne formen på det. Sondre Justad finner garantert «formen på det», så vi kan trygt glede oss til nye meningsfulle tekster, om jord, vann og olje.

Neste artikkel

Kari Gåsvatn: Nedkjølt klode uten mat