Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Nationen-redaktør årets meningsbærer

Oslo redaktørforening delte onsdag ut priser i flere kategorier. Nationens sjefredaktør Irene Halvorsen fikk prisen Årets meningsbærer.

Sjefredaktør Irene Halvorsen i Nationen ble kåret til Årets meningbærer på årsmøtet til Oslo og Akershus Redaktørforening onsdag. Selv kaller hun prisen en pris til hele Nationen og avisas rolle. Foto: Mariann Tvete

Det var under foreningas årlige festmiddag og årsmøte at kåringene skjedde. Halvorsen ble tidligere i år nominert til en av kategoriene i utdelingen, Årets meningsbærer, og det var denne kåringa hun vant onsdag. Hun takket både juryen som ga henne prisen og styret i Nationen som turte å satse på henne som redaktør onsdag kveld.

Juryen var ledet av Fritt Ord-direktør Knut Olav Åmås, og besto av flere redaktører og fagforeningsfolk fra pressens organisasjoner.

– Jeg er kjempeglad for at juryen har sett meg, men ikke minst at de har sett Nationen. De fremhever betydninga av våre perspektiver, det som er selve kjernen i vårt samfunnsoppdrag, sier Halvorsen, og legger til:

– De gir egentlig prisen til oss, til Nationen og vår rolle.

En stemme mot strømmen

Både Halvorsen selv og avisa får skryt i juryens begrunnelse. «Hun og resten av kommentatorkorpset i avisen tilfører ofte offentligheten andre perspektiver og holdninger enn leserne finner andre steder, og vinneren målbærer selv aktivt sånne motstrøms perspektiver. Norge sett fra andre steder enn Oslo. For hele nasjonen,» skriver juryen. De andre nominerte i kategorien var Hege Ulstein i Dagsavisen og Alf Kjetil Walgermo i Vårt Land.

De skriver også at selv om mediemangfoldet er stort i Norge, er konsensusen på rikspressenivå gjerne stor. «I riksmediene er det ikke alltid Norge som helhet vies rettferdig og kompetent oppmerksomhet. Derfor trenger vi alle de motstrøms mediestemmer vi har,» skriver juryen. Irene Halvorsen har selv ved flere anledninger påpekt denne blindheten mye av presse-Norge virker å ha for Norge sett fra Namdal, eller Trysil, fra Senja eller slettene på Jæren. Disse perspektivene er ofte ikke-eksisterende, og bevisstheten om dem manglende.

• Les også: «I rikspressen er det flere nyheter om de amerikanske distriktene enn de norske»

Halvorsen sa torsdag på et allmøte for alle de ansatte at prisen er en pris til hele Nationen, og bekrefter avisas betydning som en stemme som løfter fram landbruk, matproduksjon og bosetting i hele landet. Hun viste til den siste tidens Nationen-oppslag om sykehus og akuttnedleggelser, og sa at for mange handler sentralisering om liv og død.

– Det perspektivet må vi få fram, og det gjør vi, sier hun.

Makt og myter

Hun mener også prisen motbeviser en iherdig myte om Nationen: at vi bare skriver om landbruk.

«Juryen utvider på mange måte det inntrykket mange har av Nationen med denne prisen.»

Irene Halvorsen, sjefredaktør
Annonse

– Juryen utvider på mange måte det inntrykket mange har av Nationen med denne prisen. Det er en fordom at vi bare skriver om landbruk, jeg mener vi lever opp til visjonen om at landbruk, matproduksjon og bosetting i hele landet skal gjøres viktig for alle. Samtidig kan man ikke komme bort fra at dette henger sammen, landbruket og primærnæringene er en bærebjelke i distrikts-Norge og sentrale for å opprettholde bosetting, sier hun.

• Les også: 40 år med små noregshistorier

Halvorsen påpeker også at distrikts-Norge og primærnæringene ofte glemmes når makta her til lands skal kåres og organiseres. I boka til Knut Olav Åmås, som var juryleder får kåringa, skriver han om 252 personer i den norske makteliten - og ikke én av dem er tilknyttet primærnæringene.

– Det tyder både på at disse næringene ikke sees, men også at primærnæringene selv må tørre å kreve og ta mer plass. Bonde- og fiskeriorganisasjonene kunne kanskje selv ha jobba mer for å koble seg på en større offentlig samtale, sier hun.

En rekke priser

Det ble delt ut en lang rekke priser onsdag, den aller gjeveste er prisen Årets redaktør - som gikk til Kjersti Sortland, redaktør før Asker og Bærums Budstikke. De andre nominerte i den kategorien var Ole Martin Mortvedt i fagbladet Politiforum og Geir Ramnefjell i Dagbladet. Sortland fikk skryt for både eget engasjement i avisas daglige drift, for sitt tydelige standpunkt når det gjelder presseetikk og hvordan hun har løfta lokale saker opp til et nasjonalt nivå. Et eksempel er Angelica-saken, som avisen får skryt for av juryen. Der utviste de ifølge den «presseetisk refleksjon og et kritisk, offentlig ordskifte om vår egen stand.»

• Les også: Nationen. Slik den ser ut hos deg

Kvinnene gjorde rent bord og stakk av med alle prisene under årets utdeling - som dermed passende nok var lagt til kvinnedagen 8. mars. I de andre kategoriene vant Se og Hør-Ellen Arnstad hedersprisen for et langt virke i blant annet KK, Henne og andre magasiner i ukespressen. Juryen trekker fram at hun hun er i takt med tiden, at hun har satt kvinner og ledelse på agendaen og aldri vært redd for å stå i stormen, samtidig som hun tar vare på ansatte og kolleger.

Veslemøy Østrem i Aftenposten vant prisen Årets nyskaper, da trekkes spesielt avisens arbeid med Panama Papers fram. De andre hun konkurrerte mot var Minervas Nils August Andresen og NRKs Julie Andem, mest kjent for suksesserien «Skam».

Neste artikkel

Sjømatjubel over frihandelsavtale