Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Ingen grense for brudd før avvikling

En gård i Sirdal har vært under oppsyn fra Mattilsynet i 13 år, men har fått fortsette dyreholdet. Saken er ikke unik. Ifølge Mattilsynet er det skjønnsmessige vurderinger som kan avgjøre.

Kaja Ringnes Efskind i Dyrevernallinansen mener Mattilsynet er for sløve med å gripe inn mot dårlig dyrehold. Bildet viser en av hestene som på gården i Sirdal, der Mattilssynet har hatt tilsyn. Foto: Mattilsynet og Dyrevernalliansen (innfelt)

Mange kjenner til det. Den naboen som ikke behandler dyra sine helt ordentlig. Mistanken om at noe ikke er som det skal. En telefon til Mattilsynet, de kommer på tilsyn, og så skjer det ingenting. Slike historier er ikke unike.

En av disse historiene, foregår i Sirdal i Vest-Agder. Der har Mattilsynet åpnet sak mot et dyrehold der de mener hesteeier sultefôrer dyra. Det er en av mange saker mot gården: Den har blitt fulgt tett av Mattilsynet i 13 år, og i 2007 ble en av driverne pålagt å avvikle storfeholdet sitt. Nå har paret igjen fått varsel om at det kan gå mot avvikling, denne gang av hesteholdet, om alt ikke er på stell før 1. oktober. Ifølge avisa Fædrelandsvennen har paret rundt 70 hester på bruket.

Basert på skjønn

Mattilsynet bekrefter overfor Nationen at dette ikke er en unik sak. Det er flere saker der et dyrehold får pålegg år etter år, med små forbedringer før det blir verre igjen, uten at avvikling vedtas.

– Det virker jo veldig spesielt for folk at det kan gå mange år med brudd og avvik, uten at Mattilsynet griper inn mot dyreholdet?

Det er dessverre slik at det kan ta tid å få slutt på et dyrehold som jevnlig ligger litt under grensen for det vi regner som lovlig. Akkurat hvor den grensen går, er et skjønnsspørsmål basert på en tolking av dyrevelferdsloven, forskriftene og forvaltningspraksis, sier seksjonssjef for dyrevelferd Torunn Knævelsrud.

Les også: Krever faste husdyrtilsyn to ganger i året

Dessuten er det ikke alle som er enige i hva som skal føre til avvikling:

Det er nok mange som mener at grensen bør ligge lavere enn det dyrevelferdsloven faktisk tilsier. Derfor kan et dyrehold per definisjon være lovlig, selv om andre mener at det er for dårlig. Hvis vi ikke har lykkes i å få til en varig forbedring av dyreholdet, er det i etterkant alltid lettere å se at vi kunne satt foten ned tidligere, sier hun.

Ingen øvre grense

Ofte kan det gå mange runder med tilsyn, der det kommer pålegg om forbedring, ting forbedres før tilsyn, men ved neste tilsyn er det like ille igjen. Igjen kommer det pålegg, ting forbedres, før de blir verre igjen.

– Har dere noen grense for antall tilsyn på rad der alt må være godkjent for å unngå avvikling?

Det er ikke en grense for hvor mange brudd på regelverket, hvor mange tilsyn med påviste avvik eller hvor langvarige problemer som skal til før dyrehold blir avviklet. Mattilsynet må ta alle disse forholdene i betraktning når vi fatter et slikt vedtak, og vi er klare på at vi skal bruke strenge nok tiltak til riktig tid, sier Knævelsrud.

Les også: Dyrevernere krever tiltak for å hindre rådyrdødsfall

Hun forklarer også at de benytter såkalt «opptrappende virkemiddelbruk»

"Vi ser dessverre gjentatte ganger at Mattilsynet nærmest er handlingslammet i sin dobbeltrolle mellom bondens eller dyreeierens interesser og dyras velferd."

Kaja Ringnes Efskind, Dyrevernalliansen
Annonse

Hvis et dyrehold ligger rett under grensen for det lovlige, er det normalt sett et for sterkt virkemiddel å foreta avvikling i første omgang. Det blir først fattet vedtak om forbedringer innen en frist, eventuelt ilagt tvangsmulkt for å tvinge frem etterlevelse, eller gitt overtredelsesgebyr som sanksjon mot lovbruddet. Oftest kommer da et slikt dyrehold seg over grensen for det lovlige. Er det gjentatte brudd eller det som etter loven er alvorlige avvik, vil vi kunne fatte vedtak om avvikling, sier hun.

Kan overføre dyreholdet

I Sirdal-saken ble mannens storfe overført til kona da han mistet retten til å ha storfe. Dette godkjente Mattilsynet. Etter det Nationen forstår, er det fullt mulig i slike saker.

Hvorvidt overføringen fra én dyreholder til en annen er reell og endrer forholdene dyrene lever under, må vurderes i det enkelte tilfellet. Men vedtak som er fattet mot én person om å bedre tilsyn, fôring og stell gjelder ikke for en annen person som overtar dyreholdet, sier Knævelsrud.

Les også: Bjørnen tar langt flere sauer enn ulven

Dyrevernalliansen reagerer sterkt på at Mattilsynet ikke har slått ned på dyreholdet på Sirdal-bruket tidligere.

At Mattilsynet har akseptert disse forholdene over så lang tid er oppsiktsvekkende. Mattilsynet burde grepet inn og fattet et vedtak om avvikling for lenge siden. Det er lite som tyder på at forholdene kommer til å bedres på gården, på tross av at dyreholdet er overført til dyreeiers kone, sier Kaja Ringnes Efskind i organisasjonen.

Grunnlag for tilsyn

Knævelsrud påpeker at det ikke er sånn at eventuelle anmerkninger mot dyreholdet til forrige eier da nullstiles, de ligger fremdeles i arkivet og kan bli grunnlag for tilsyn senere, selv om dyreholdet er overført.

Da må det bli en ny sak med nye vurderinger og vedtak mot denne personen. Pålegg om å etterleve krav til bygninger mv vil fortsatt gjelde, men vedtaket må rettes mot den nye ansvarlige personen. Pga slike juridiske formaliteter kan det hende at oppfølgingen av dyreholdet blir forsinket, men Mattilsynet starter ikke automatisk helt på nytt, sier hun.

Les også: Flere av Toms kalver dør i fjøs med tette gulv

Efskind i Dyrevernalliansen mener Mattilsynet er for sløve og at behandlingen varierer kraftig.

Vi ser dessverre gjentatte ganger at Mattilsynet nærmest er handlingslammet i sin dobbeltrolle mellom bondens eller dyreeierens interesser og dyras velferd. Saksbehandlinger er ikke alltid enhetlig og det varier veldig hvor fort saker blir fulgt opp, hvor raskt reaksjoner kommer i form av pålegg, sanksjoner, beslag av dyr, forbud mot dyrehold, og anmeldelse, sier Efskind.

Neste artikkel

Findus seier norsk tollvern for grønsaker har stått stille sidan 1997