Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Fiskeslakt er gull verdt i biogassindustrien

Om riktig mengde fiskeslakt blir blandet med husdyrgjødsel i biogassreaktorer, kan metanutbyttet fordobles sammenliknet med utbyttet vi får fra husdyrgjødsel alene.

Forsøk: NIBIO-forsker Linn Solli har utført forsøkene ved biogasslaboratoriet på Vollebekk i Ås. Foto: Kathrine Torday Gulden

Denne artikkelen er en del av Nationens samarbeid med nettavisen Forskning.no, som eies av 83 opplysnings-, utdannings- og forskningsinstitusjoner. Saken er skrevet av Kathrine Torday Gulden, som er kommunikasjonsrådgiver i NIBIO.

Norge er verdens største produsent av atlantisk laks. De siste ti årene har imidlertid mellom 30 og 50 millioner laks dødd årlig i norske oppdrettsanlegg. Fisken dør som følge av parasitter og lakselusbehandling. På grunn av dette kan de ikke brukes til dyrefôr, noe fiskeslakt for øvrig gjerne benyttes til.

Spørsmålet er om den døde fisken kan brukes til noe annet? Svaret på det er ja.

Forskning viser nemlig at dersom 15 prosent avskjær og slakt fra fisk behandles sammen med husdyrgjødsel i en biogassreaktor vil metanutbyttet øke med 100 prosent sammenliknet med mengde metan som er mulig å få ut fra husdyrgjødsel alene. Biogass kan blant annet brukes som drivstoff.

Lite energi i husdyrgjødsel

Det er NIBIO-forsker Linn Solli som står bak forsøkene. Hun har forsøkt å finne den ideelle blandingen av slakt og avskjær fra fiskeindustrien og husdyrgjødsel for å produsere mest mulig biogass.

Det kan nemig være lurt å blande inn andre stoffer fordi landbruksavfall, som i dag er vanlig å bruke i biogassproduksjon, har et relativt lavt energiinnhold.

– En stor andel av næringen i husdyrfôr er allerede brutt ned av dyret, så det er ikke så mye energi igjen å hente i husdyrgjødsel sammenliknet med for eksempel matavfall eller slakteavfall, forteller Solli.

• Les også: Vil avle fram gris som tåler norsk fôr

Hun påpeker at husdyrgjødsel likevel er et veldig anvendelig stoff for biogassproduksjon fordi det har stabiliserende egenskaper og bidrar med viktige bakterier i prosessen.

Og dersom vi da blander gjødselen med energirikt fiskeavfall - såkalt fiskeensilasje - kan gassproduksjonen bli enda mer lønnsom. Samtidig blir både oppdrettsnæringen og landbruket kvitt noe av avfallet sitt på en smart måte.

– Ikke bare kan fiskeslakt bidra til å øke biogassutbyttet betraktelig, men det som er igjen etter nedbrytningsprosessen i reaktor, altså bioresten, er en veldig næringsrik slurry som med stor fordel kan brukes som jordforbedringsmiddel i landbruket, forteller forskeren.

For mye fisk gir trøbbel

Det er imidlertid en liten hake ved bruk av fiskeensilasje for biogassproduksjon. Solli oppdaget at maksimal andel fiskeensilasje som kan blandes med husdyrgjødsel av storfe for biogassproduksjon, ligger på omtrent 15 prosent. Om dette forholdet overstiges, blir biogassprosessen ustabil og kollapser.

Forskeren forteller at det er de mikrobielle prosessene som foregår inne i reaktoren som gjør at det dannes metangass. Denne energirike gassen produseres ved at bakterier i reaktoren trinnvis bryter ned det organiske materialet under oksygenfrie forhold. Metanogene arker, som er en annen type organisme, utfører deretter det siste trinnet i nedbrytningen hvor metangassen blir produsert.

«I en del miljøer har akvakulturnæringen et dårlig rykte, noe den ikke nødvendigvis trenger å ha.»

Annonse

• Les også: Stutte og butte trær gir færre strømbrudd

Fiskeensilasje er svært proteinrikt, noe som gjør at det blir produsert mye ammonium når ensilasjen brytes ned. Det er dette ammoniumet som er problematisk. Det forhindrer nemlig mikroorganismene som i siste trinn produserer metan i å kunne fullføre jobben sin.

– Når bakteriene i reaktoren bryter ned proteinet fra fiskeensilasjen, dannes det ammonium som hemmer arkene – altså mikroorganismene som i siste instans produserer metan, forklarer Solli.

– Dette er én av årsakene til at det er vanskelig å produsere biogass fra fiskeensilasje alene, legger hun til.

Etterlyser tettere kobling

Til tross for problemene med ammonium er altså sambehandling av husdyrgjødsel med opptil 15 prosent fiskeensilasje veldig gunstig for biogassproduksjon.

Så hva er det egentlig som skal til for å få i gang en storstilt sambehandlingsprosess av disse avfallsproduktene?

Ikke så overraskende hviler det i stor grad på økonomi – og logistikk. Kostnadene knyttet til frakt og annen håndtering av fiskeensilasje er høye, og det sier seg selv at det må bli lønnsomt å levere fiskeavfall til biogassanlegg for behandling i stedet for å dumpe det. Dette gjelder så vel for oppdrettere som for bønder med husdyrgjødsel.

– I en del miljøer har akvakulturnæringen et dårlig rykte, noe den ikke nødvendigvis trenger å ha. Tvert imot mener jeg det er viktig at vi opprettholder og øker denne industrien som er en kjemperessurs både i Norge og resten av verden, sier Solli.

Hun forteller at i noen områder kan koordinerte biogassanlegg mellom landbruk og fiskeoppdrett ha positiv effekt på avfallshåndtering, resirkulering av næringsstoffer og utslipp av forurensende gasser og andre komponenter.

En tettere kobling av råstoffstrømmer fra landbruk og havbruk i fremtiden er avgjørende for å etablere bærekraftighet og forbedre bioøkonomien og verdikjedene i ulike sektorer, mener forskeren.

– Og i den forbindelse er det uhyre viktig at begge industrier også opererer på en måte der utslipp minimeres, og færrest mulig verdifulle ressurser går til spille, sier hun.

Neste artikkel

Dales habilitert vurdert – kan bli inhabil i flere saker