Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Bare én av fire blant de mektigste er kvinner

Under én av fire blant landbrukets 100 mektigste er kvinner. Leder i Nei til EU etterlyser en langsiktig strategi for 
å jevne ut kjønnsskjevhetene.

Satsing: Kathrine Kleveland etterlyser likevel en mer langsiktig og bevisst satsing fra bondeorganisasjonene for å jevne ut kjønnsfordelingen. FOTO: Siri Juel Rasmussen

Er det greit at bare 24 av landbrukets 100 mektigste er kvinner?

Det synes ikke Kathrine Kleveland, leder i Nei til EU og tidligere leder i Bygdekvinnelaget.

Landbrukets 100 mektigste

Nationen og Bondebladet gir deg oversikten over landbrukets 100 mektigste.

En fagjury under ledelse av sosiologprofessor Reidar Almås står bak maktlista. Juryen har jobbet fritt og uavhengig av redaksjonene. Vi presenterer maktlista i perioden 15. desember til 31. desember 2015.

Dette er juryen:

* Reidar Almås, sosiolog og professor i bygdesosiologi og regionalpolitikk

* Lars Olav Haug, mangeårig redaktør i Bondebladet og Nationen, nå i Tun Media

* Linda Sunde, journalist i Bondebladet

* Michael Brøndbo, kommentator i Nationen

– Det er altfor få. Jeg hadde håpet og trodd det var flere. Antallet viser at det fortsatt er en stor jobb å gjøre med å fremme likestilling i landbruket. Vi må komme lenger enn dette, sier hun.

Like viktig for kvinner

Selv er Kleveland rangert på 62. plass på maktlisten utført av en jury fra Bygdeforskning, Nationen og Bondebladet

– Makt er ikke noe jeg tenker på i hverdagen, men det er noe jeg vil ha. Jeg synes ikke det er et negativt begrep, men spesielt for kvinner er det ikke det første ordet man tar i munnen. For meg handler makt om å få gjennomslag for saker jeg brenner for. Det er like viktig for kvinner som menn, sier hun.

Les også: Andre del av lista over landbrukets 100 mektigste personer

Juryen trekker fram at Kleveland er dyktig til å profilere sakene sine, og helt siden tenårene har hun vært opptatt av likestilling. Engasjementet har Kleveland tatt med seg videre både som politiker i Sp og i yrkeslivet.

– Jeg har alltid vært opptatt av temaet, og i ledervervet i Bygdekvinnelaget så jeg muligheter til å fremme likestilling.  Der hadde vi flere prosjekter for å løfte kvinner fram, og i Nei til EU har vi også et aktivt kvinneutvalg, sier hun.

Bli tøffere

Og tallenes tale viser at engasjementet trengs. Ifølge Norsk Bonde- og Småbrukarlag er kvinneandelen i landbruket på kun 14 prosent.

I prosjektet Kvinner, demokrati og deltakelse vil de øke andelen, blant annet ved hjelp av fadderordninger, nettverksbygging og muligheter for mer praktisk opplæring.

– Småbrukarlaget har en bevisst likestillingssatsing, og det er kjempebra. Bygdeungdomslaget gjør også en god jobb med å oppmuntre jenter til å velge en grønn utdanning. Det har vært en utfordring å få unge til å velge utdannelsen, men nå ser vi en økning, sier Kleveland.

Les også: Første del av lista over landbrukets 100 mektigste personer

«Det er selvfølgelig ønskelig med flere kvinner i landbruket, og spesielt innen topplederstillinger.»

Kari Redse Håskjold, nestleder i Nortura
Annonse

Hun etterlyser likevel en mer langsiktig og bevisst satsing fra bondeorganisasjonene for å jevne ut kjønnsfordelingen.

– Jeg tror det også hadde hjulpet med gode forbilder. Kanskje er det på tide med en kvinnelig leder av Bondelaget igjen? Bondeorganisasjonene er flinke når det gjelder kjønnsfordeling blant styremedlemmer, men blant topplederne er damer heller unntaket enn regelen, sier Kleveland.

Etterlyser flere arenaer

Blant unntakene er Kari Redse Håskjold, som er rangert på 73. plass på listen over landbrukets mektigste.

Hun er nestleder i Nortura, og helt enig i at det må skapes flere arenaer for kvinner i landbruket.

– Det er selvfølgelig ønskelig med flere kvinner i landbruket, og spesielt innen topplederstillinger.  Jeg tror årsakene er sammensatt. De går både på hvor mye ansvar kvinner selv er villig til å ta, og hvor mye spillerom de får for engasjere seg, sier Håskjold.

– Antall tillitsvalte kvinner avspeiler at det er få kvinnelige bønder. Andelen kvinnelige tilltsvalte i styrene er nok stort sett 4 prosent, slik det er krav om, legger hun til.

Mål om 50-50

Det politiske målet for landbrukssektoren er å oppnå full likestilling, altså minst 40 prosent av begge kjønn.  Kleveland er usikker på om det er realistisk.

– Jeg vet ikke om det er nødvendig heller, men det skal være like naturlig for jenter å overta gården som for gutter. Det er i praksis ingenting som står i veien for det i dag, sier hun, og legger til:

– Rekruttering til landbruket er også avhengige av en politikk som gjør at det er mulig å leve av matproduksjon. I den sammenheng må jeg legge til at Norge har det best utenfor EU. Det bidrar til at vi kan styre landbrukspolitikken på egen hånd, og at bønder ikke kommer i samme utfordrende situasjon som i Sverige og Danmark.

Les også: Erik Lahnstein: – Det grønne skiftet gir mer makt

Neste artikkel

Rocker bygda med traktorparade