Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Ikke bedre folkehelse av sukkeravgift

Store deler av sukkeravgiften betales av forbrukere som kjøper sukkerfrie produkter. Det hjelper statskassen, ikke folkehelsa.

Når mindretallsregjeringer skal saldere budsjetter, blir resultatet sjelden billig. I den ferske budsjettenigheten mellom de ikke-sosialistiske partiene er det særlig forbrukerne som får regningen. Budsjett-påplussingene til Venstre og KrF betales med økt avgift på sjokolade, sukkervarer, brus og annen alkoholfri drikke.

Skikken med å avgiftsbelegge ting vi mener bør nytes med måtehold er verken norsk eller ny. Men neste års påplussing er egnet til å svekke aksepten for denne type forbruksavgifter.

Brownies-mix i pose er nemlig unntatt for sukkeravgift. Marengs også, selv om godsakene inneholder 75 prosent sukker. Også Snickers-is og kransekake slipper.

Avgiftsøkningen rammer sukkerfrie halstabletter, sukkerfri brus og tyggegummi. Også Kvikklunsjen er avgiftsbelagt, mens Freias sjokoladekjeks slipper avgift. Både turgåere og ernæringsfysiologer sliter med å smake forskjell.

Grensene mellom avgiftsfri og avgiftspliktige varer er trukket av Finansdepartementet, basert på komplekse vurderinger av sjokoladeinnhold og navnebruk. Jo høyere avgift, jo grellere fremstår grensene.

For forbrukerne er det svært vanskelig å forstå at staten behandler sukkerholdig og sukkerfri cola likt, når sukkerinntak og folkehelse er de sentrale målene som avgiftsbeleggingen skal nå.

Oppsummert

Søt svie

1 Forbrukerne skal betale budsjettenigheten med avgift på usunne saker. Det er til å forstå.

Absurde utslag

2 Skal man tro regelverket, er marengs sunnere enn halstabletter.

Brutt løfte

3 Sukkeravgiften rammer et næringsliv som bruker stadig mindre sukkerholdig vare, i strid med regjeringens løfter.

Annonse

Øst for grensen går avgiftsfrie brett med cola-bokser nå for helt ned i 70 svenske kroner. For de grensehandlerne som har brukt å fylle opp varebiler med øl, kan det bli fristende å spe på med mineralvann.

Mens kommunene fikk tre år på seg til å omstille seg til fullt kutt i maskinskatten, har næringsmiddelindustrien en drøy måned på seg før den må takle 40 til 80 prosent avgiftsøkning på sine produkter. Neste år vil salget av sukkerfri brus for første gang bli større enn sukkerholdig brus. Det kan ikke føles som noen påskjønnelse at staten ikke bare viderefører, men øker avgiften på alt sammen.

Allerede i 2014 viste Aftenposten hvordan en avgiftsbelagt marsipangris blir avgiftsfri, bare den kalles «mandelgris». Da forsikret statssekretær Paal Bjørnestad (Frp) at regjeringen ville fortsette å jobbe for å redusere eller fjerne sukkervareavgiften. Siden den gang har avgiften økt fra 1,42 til 1,9 milliarder kroner, mye fra sukkerfri brus.

– I en ideell verden hadde man truffet sukkeret, men sånn er ikke avgiftene innrettet, melder helseminister Bent Høie (H). Så får de bli det. Skal vi presse norsk industri med økte avgifter, må det bedre folkehelsa. Den blir ikke bedre av at vi kjøper Pepsi i Sverige.

Neste artikkel

Verdien av norsk landbruk