Norge har lagt ned sitt invasjonsforsvar. Årsaken er avslutningen av den kalde krigen, oppløsningen av Sovjetunionen og nedbyggingen av den russiske militærmakt. I forsvarsjefens militærfaglige utredning MFU 03 heter det at dagens Russland ikke utgjør noen militær trussel mot Norge. Ifølge general Diesen i forsvarets ledelse, kan Russland ikke bli en ny militær trussel uten en meget stor ressursinnsats. Den økonomiske belastningen vil gjøre det umulig å nå Putins mål om modernisering av det russiske samfunn. Skulle aggressive krefter få makten i Kreml, mente tidligere forsvarsminister Godal at det ville ta lang tid å bygge opp russisk militærmakt. Norge og Vesten kunne i tide treffe de nødvendige mottiltak.
Ønsket om å verne Norges selvstendighet og frihet har vært grunnlaget for oppslutningen om forsvaret og en almen verneplikt. Den politiske og militære ledelse har slått fast at Norge ikke lenger er utsatt for trussel om invasjon av fremmede styrker. Hva trenger vi da å forsvare oss mot?
MFU 03 peker på nye sikkerhetspolitiske utfordringer knyttet til etniske og sosiale konflikter og terrorisme. Utredningen slår fast at forsvarets deltagelse i militære operasjoner i utlandet i praksis er å ivareta norsk sikkerhet. Den viser til at trusler mot Norge kan skapes av forhold med utspring utenfor landets grenser.
MFU 03 redegjør ikke for hvilke konkrete trusler Norge kan bli utsatt for, og hvordan forsvaret kan møte dem. Hvordan deltagelse i utenlandske operasjoner kan ivareta norsk sikkerhet omtales heller ikke. Det er forståelig. Det er ikke lett å begrunne at norsk militær deltagelse i Irak og Afghanistan styrker norsk sikkerhet og avverger trusler mot Norge.
I MFU 03 gir forsvarssjefen en anbefaling om en operativ struktur med fordeling av styrker og ressurser under overskriftene felles, land, maritim og luft. Utgiftene vil i perioden 2005-2014 være på over 28 milliarder om året.
Det er vanskelig å forstå at Norge trenger for eksempel fem fregatter, seks missiltorpedobåter og 48 kampfly når det ikke lenger er fare for invasjon. Det er høyst uklart hvordan disse ressursene og en rekke andre virkemidler kan bidra til å avverge uklare trusler fra land langt fra Norge.
Det er grunn til å reise spørsmålet om ikke en annen disponering av disse midlene og ressursene bedre vil sikre Norge og norske interesser, samtidig som vi også bedre ivaretar våre internasjonale forpliktelser.
Det er et åpenbart behov for å styrke kystvakten og overvåkningen av norske havområder. Det er behov for et bedre fiskerioppsyn for å redusere overfiske og dumping av fisk.
De trusler som mange opplever i sin hverdag er knyttet til tyveri, ran, vold og gjengkriminalitet. Det er et klart behov for å styrke sikkerheten til mange mennesker i Norge ved økt innsats mot nasjonal og internasjonal kriminalitet.
Det har vært bred oppslutning om norsk deltagelse i fredsbevarende operasjoner i FN-regi og humanitær innsats i kriserammede områder. Internasjonal solidaritet har vært hovedbegrunnelsen for denne oppslutningen, ikke ønsket om å avverge trusler mot Norge.
Vi trenger et forsvar mot de reelle trusler Norge og norske interesser kan bli utsatt for. Det er et forsvar som omfatter vesentlig mer enn tradisjonelle militære virkemidler. Militært har vi behov for en kaderstyrke som kan bidra til deltagelse i fredsbevarende operasjoner og være kjernen i oppbygging av et nytt invasjonsforsvar om behovet skulle komme.
Norge trenger ikke den mini-militærmakt etter amerikansk, engelsk og fransk modell som forsvarssjefen foreslår å opprette.
Publisert tirsdag 06.04.2004 kl. 08:36
Siste innenriks
