Tenk deg følgende: En skogeier i Norskogs områder selger jaktkort på felling av elg: Ikke med vanlige dødelige kuler, men med bedøvelsesmiddel som utsetter dyret for bare mindre smerter. Det fantastiske ved hele ideen er at når elgen våkner fra søvnen, kan skogens konge dagen etter glede neste jaktlag. For det er en flott opplevelse, og betalingsvilligheten er stor, for å spore opp elgen, liste seg innpå og få en fulltreffer der jaktstrategien kan diskuteres i laget samme kveld. Og ikke minst har hunden fått god trening. Kort og godt “fang og slipp”.
Dette er ment satt på spissen, selv om jeg nok dessverre kan ha satt noen på en uakseptabel forretningsidé. Etisk sett bør “fang-og-slipp” prinsippet gjelde like mye for fisket som for jakt på større dyr. Dyrevernloven gjelder også for fisk og den sier at dyr : “.. ikkje kjem i fåre for å lida i utrengsmål”. Alle skal rett og slett ha en etisk atferd når man høster av naturen, også i forhold til videreutviklingen av sportsfiske som næring. Derfor har denne regjeringen levert den første Stortingsmeldingen om dyrehold og dyrevelferd. Det var i denne Landbruksdepartementet uttrykte at kommersiell utnytting av “fang og slipp” i sportsfisket er meget betenkelig. Departementet ønsket ikke en utvikling der man forlyster seg med fiskens lidelser og der fisken gang på gang må igjennom en dødskamp. Fisk kan også lide.
Jeg mener selvsagt ikke at sportsfiskere som ferdes ute i fjell og mark ikke skal kunne slippe ut fisk igjen. Ofte er det det eneste rette fordi fisken eksempelvis ikke har nådd minstemålet. Mitt poeng, regjeringens poeng og Stortingets poeng er at enhver fisker har rett til å slå i hjel fisken som fanges. Vi ønsker ikke at “fang-og-slipp” faktisk blir en betingelse for å få fiske, at man får kjøpt fiskekort som sier at man ikke har lov å ta livet av og spise fisken.
Utmarkskonsulent Haaken M. Christensen i Norskog kaller mitt utspill for lettvint og populistisk og sier det vil skremme folk fra å satse på fiske basert på “fang og slipp”. Christensen sier selv at han ikke vil gå inn på de etiske sidene, som her kolliderer med næringsinteressene. Men det er nettopp det som er nødvendig. Dette er en debatt vi er nødt til å ta og som vi i stor grad allerede har tatt i forbindelse med behandlingen av Stortingsmeldingen.
Når jeg leser kronikken til Christensen blir jeg noe forundret over at en utmarkskonsulent i Norskog kan være så uvitende om Stortingets arbeid. Har han ikke fått med seg at dette har vært en bred debatt med en like bred politisk behandling?
St. meld. nr. 12 (2002 –2003) Om dyrehold og dyrevelferd omhandler alle dyr som omfattes av dyrevernloven, også fisk og viltlevende dyr. Arbeidet med meldingen ble gjennomført som en meget åpen prosess, mer åpen enn det som er vanlig i slikt arbeid. Omtrent 110 institusjoner og organisasjoner ble invitert til å komme med innspill til meldingen, og 199 institusjoner, organisasjoner og enkeltpersoner kom med skriftlige innspill. Det ble holdt fem åpne høringsmøter. Det var og et seminar spesielt viet velferd hos fisk. Fiskeridepartementet hadde en representant med i styringsgruppa for arbeidet og Miljøverndepartementet var sterkt inne i bildet i den avsluttende fasen. Etter at regjeringen hadde fremmet meldingen, arrangerte Stortingets næringskomité åpne høringer om meldingen der blant annet Norges jeger og fiskeforbund og Norske lakseelver sto oppført som deltakere. Det er altså ikke slik at dette er et forslag Landbruksdepartementet plutselig fremmer på eget initiativ og uten at det har vært en åpen diskusjon.
I meldingen uttaler Regjeringen at “..bruk av fang og slipp metoden for kommersielle formål vil være meget betenkelig. Departementet ser derfor behovet for en gjennomgang av rammene for fang og slipp”. Næringskomiteen sier i sin innstilling at: Komiteen viser til de mål og tiltaksom er beskrevet i meldingen. Komiteen støtter disse, men viser til at det er debatt om bruk av fangst og slipp metoden i forbindelse med fiske. Komiteen forslår at metoden fangst og slipp for kommersielle formål forbys”. Stortinget forsterket altså Regjeringens uttalelse på dette punktet, og vi arbeider nå videre med å iverksette de tiltak som Stortinget har gitt sin tilslutning til når de behandlet meldingen.
Regjeringen og Stortinget legger en etisk plattform til grunn. Når vi nå skal revidere Dyrevernloven er det dette vi tar utgangspunkt i: “Dyr har egenverdi. Håndtering av dyr skal skje med omsorg og respekt for dyrs egenart. Dette innebærer å ta utstrakt hensyn til naturlige behov og aktivt forebygge sjukdom, skader og smerte”.
Dette prinsippet er lagt til grunn også for fisk, enten denne er i menneskers varetekt – oppdrettsfisk – eller villfisk. Hensynet til fisken og dens reaksjoner og vårt etiske og moralske ansvar for hvordan vi tar hånd om og behandler alle dyr, også fisk, er en viktig debatt og en debatt Landbruksdepartementet gjerne deltar i. Norge skal ligge i fremste rekke når det gjelder dyrevelferd.
Publisert onsdag 15.10.2003 kl. 09:06
Siste innenriks
