Inkluder utviklingslandene i globaliseringen

Samarbeidsregjeringen har nå lagt frem den første globaliseringsmeldingen. Regjeringen vil legge til rette for økt import av varer fra utviklingsland, støtte utviklingslands krav om positiv særbehandling og styrke utviklingslands forhandlingskapasitet. KrF mener dette er en riktig vei å gå i utviklingspolitikken. Hovedutfordringen ved globaliseringen i dag er at de aller fattigste ikke er tilknyttet den globale integrasjonsprosessen. Utviklingslandene må få sjansen til å delta mer i den internasjonale handelen, ikke mindre. Dette må også partier som SV og Senterparti se, dersom de ønsker å ha troverdighet med sin utviklingspolitikk!

De fattigste landene har bare i liten grad deltatt i det internasjonale økonomiske samkvemmet. For å styrke deres posisjon, må de globale rammebetingelsene tilpasses de fattige lands behov. KrF har tro på at det enkelte land må være i førersetet for en utvikling. Vi tror at økonomiske krefter må holdes i sjakk, ved globalt styresett, ved å styrke globale institusjoner, og vet å intensivere multilateralt samarbeid. En globalisert verden uten kjøreregler tjener ingen.

Globalisering og handel er ikke et mål i seg selv, kun et middel til å nå målet om en mer menneskelig utvikling og et bedre liv for verdens fattige. Globalisering gir muligheter til dette. Globaliseringen har gitt mer velstandsøkning og fattigdomsreduksjon enn noen gang før i verdenshistorien. Likevel er disse gevinstene usynlige og umerkbare for altfor mange mennesker. Det er 1,2 milliarder mennesker i dag som lever i ekstrem fattigdom. Det tyder på at vi må bli mer effektive i kampen mot fattigdom. I regjeringens globaliseringsmelding fremmes nettopp konkrete tiltak for å bekjempe ekstrem fattigdom.

Det lover godt med det internasjonale gjennombruddet vi har fått med FN sine tusenårsmål for utvikling. KrF ser det som svært positivt at ikke bare FNs medlemsland har sluttet seg til disse, men også Verdensbanken, IMF og WTO har signerte Tusenårsmålene. Målene innebærer at finansinstitusjonene må innrette sin politikk på å bekjempe fattigdom. Utfordringen er å finne den beste måten å løse de omfattende problemene på. Økonomisk vekst fører ikke automatisk til utvikling. Det internasjonale systemet og vestlig kapitalisme er heller ikke ensidig skyld i manglende utvikling. Utviklingslandene har et hovedansvar for å legge til rette for egen utvikling gjennom en fungerende rettsstat, økonomi og demokrati. Samtidig må de globale rammebetingelsene tilpasses de fattige lands behov. Bare ved et bredt spekter av virkemidler kan vi bekjempe fattigdom og fremme en bærekraftig utvikling. Regjeringens politikk tar hensyn til dette. Globalisering og verdenshandel diskuteres med et brett engasjement i hele folket. KrF mener det er bra! Vi trenger dialog og debatt om globaliseringen for å finne gode løsninger. Å ta ansvar for verdens fattige betyr at vi må føre en utviklingspolitikk gir resultater for den enkelte.



Publisert tirsdag 01.04.2003 kl. 09:47