Frivillighet er vårt arvesølv

Tusenvis av engasjerte frivillige jobber for saker, grupper og interesser på nesten alle samfunnsområder i Norge. Millioner av timer legges ned i dugnadsarbeid og store pengesummer kanaliseres til samfunnsnyttige formål gjennom gaver og kontingenter. Frivillighetstradisjonen er en enorm ressurs og en viktig del av del av arvesølvet vi skal overlevere til neste generasjon. Myndighetene og organisasjonene har et ansvar for å forvalte dette i fellesskap.

I en tid der frivilligheten på linje med resten av samfunnet er i endring, er det viktig at myndighetene legger til rette for frivilligheten.

Stat og kommuner må ikke tro at frivillighet er gratis. De frivillige organisasjonene trenger langsiktige, etisk forsvarlige inntektskilder slik at de kan bruke av kreftene sine på hjertesakene, ikke på å skaffe finansiering. Myndighetene må heller ikke ta frivilligheten for gitt, eller tro at frivillighet kan bestilles som en hvilken som helst annen tjeneste.

Statistisk sett har Skandinavia ligget på verdenstoppen når det gjelder frivillig innsats i en årrekke. I andre deler av verden spør de hva årsaken er.

I en spørreundersøkelse Frivillighet Norge gjorde blant medlemsorganisasjonene i 2009 svarte 16 prosent av de 192 respondentene at det var blitt vanskeligere å rekruttere til frivillig innsats i løpet av de siste fem årene. Over 80 prosent svarte at situasjonen var uendret eller at det blitt enklere å rekruttere frivillige.

Dette gir grunn til optimisme. De frivillige organisasjonene vet at de hele tiden må strekke seg for å bli enda flinkere til å forvalte «frivillig-ressursen».

Myndighetene må også bidra, først og fremst ved å lytte til organisasjonenes behov, og ta på alvor at frivilligheten lever av lyst og dør av tvang. Vi har rett og slett ikke råd til noe annet når selveste arvesølvet står på spill.

Birgitte Brekke

Generalsekretær Frivillighet Norge



Publisert onsdag 16.06.2010 kl. 07:07 (Sist endret onsdag 16.06.2010 kl. 07:24)