Fra fossil til fornybar energi

I Nationen 10. juni blir det sådd tvil om implementeringen av EUs fornybardirektiv i Norge vil være bra miljøpolitikk. Det er imidlertid liten grunn til å tvile på at en økt produksjon og bruk av fornybar energi vil være bra for miljøet.

EUs fornybardirektiv kan blant annet hjelpe Norge å konvertere vårt høye forbruk av fossil energi - som i dag gjør at de norske utslippene av klimagasser er omtrent tre ganger høyere enn gjennomsnittet på verdensbasis. Ved for eksempel å bruke økt fornybar elproduksjon til å elektrifisere sokkelen, kan man oppnå betydelige reduksjoner i klimagassutslippene. Fornybardirektivet omhandler dessuten ikke bare strømproduksjon - men også transport og varme og kjøling. EUs krav kan få fortgang i arbeidet med å konvertere fossil energibruk i varmesektoren og industrien. Norsk Bioenergiforening har anslått at man realistisk sett kan erstatte 12 TWh fossil energibruk med bioenergi i disse sektorene innen 2020. Dersom Norge følger EUs målsetting om at 10 prosent av energibruken i transportsektoren skal være fornybar innen 2020, vil det gi en konvertering av fossil energi på ca. 5 TWh.

Intensjonen i fornybardirektivet er at alle land må bidra mye, uavhengig av tidligere fornybarandel. Norges situasjon med mye gammel vannkraft som allerede har gitt og fremdeles gir oss store fordeler i form av billig energi, er ikke et argument for å unnta Norge ansvaret for å øke andelen av fornybar energi i dag. Norsk energibruk er dessuten langt fra så miljøvennlig som vi liker å framstille det som: Tar vi med offshoresektoren, er Norges fornybarandel på 42 prosent.

Norge har dessuten spesielt gode forutsetninger for å øke produksjonen og bruk av fornybar energi. Vannkraften har allerede gitt oss en relativt høy fornybarandel - og potensialet er betydelig innenfor blant annet vindkraft og bioenergi. Vi har mye vind spredt over store arealer og rikelig tilgang på plantemateriale fra landbruk og skog. Forholdene ligger godt til rette for å utvinne energi fra bølger, tidevann og saltkraft.

I tillegg til å være bra for miljøet, er fornybardirektivet bra for norsk økonomi: Energi Norge har nylig fått utarbeidet en rapport som viser at den grønne verdiskapingen i Norge i 2020 kan komme opp i 5 prosent av BNP. Svært mye av denne verdiskapingen vil skje der fornybar energi kan produseres, nemlig i Distrikts-Norge.

ZERO frykter at norske myndigheter vil mene at Norge bør forsøke å få en lavest mulig forpliktelse i fornybardirektivet, slik at vi kan bygge ut fornybar energi med andre lands finansiering. Det vil gi mindre fornybarandel i Europa, i en tid der vi sårt trenger å sette fart på tiltakene for å redusere klimagassutslippene. Med en høy norsk fornybarmålsetting vil derimot fornybarandelen i Europa øke - og en slik forpliktelse bør vi som et ressurssterkt land absolutt påta oss. Norge har ingen grunn til å skulke unna den europeiske fornybardugnaden.

Erik Lunde

Politikkansvarlig for fornybar energi i ZERO