Direktoratet for naturforvaltning (DN), med Statens naturoppsyn (SNO) som
eksekutører, har nok en gang gitt oss årets sikreste vårtegn. Hiuttak av
jerv. Staten har lagt ned voldsomme ressurser i løpet av ettervinteren for å
skaffe seg oversikt over kjente, og nye hiplasser for jerv. Når oversikten
foreligger vurderes dette opp imot nasjonale bestandsmål og skadepotensialet
ovenfor beitedyr i områder med yngling. Ved stort skadepotensial og oppfylte
bestandsmål iverksettes hiuttak. Denne metoden mener Naturvernforbundet er
totalt uakseptabel, uetisk og moralsk forkastelig.
Når det gjelder hiuttak, er det åpenbart at jerven velger seg et yngle- og
oppvekstområde hvor den i liten grad vil bli forstyrret, der den finner
tilgang til ur og snøskavler som egner seg til hi og hvor den har god
tilgang på mat i yngletiden og i perioden etter at ungene har kommet til. Å
avlive en tispe med unger i et slikt område vil ikke gi varig effekt, siden
andre individer vil få oppfylt de samme preferanser for yngle- og
oppvekstområde ved et senere tidspunkt. Tiltaket vil således ikke bli et
ekstraordinært tiltak, men et ordinært tiltak.
Den eneste akseptable bruken av ekstraordinære hiuttak måtte være for å bedre
en uholdbar tapssituasjon i tamreinområder. Disse beitebrukerne har liten
mulighet til å sette inn tiltak, i motsetning til småfeholderne. Også i
forhold til tamreindriften bør tiltaket brukes sporadisk og ha en høy
terskel for å bli iverksatt. Den eneste fornuftige konklusjonen vil være å
endre tilgangen på føde, dvs. la være å slippe sau på beite. Sett fra et
dyrevernmessig synspunkt er det også eneste gangbare løsning.
Når DN gir tillatelse til slike uttak, illustrerer det mangel på respekt for
jerven som rødlisteart og Norges internasjonale ansvar for å ta vare på
jerven, siden en stor del av den europeiske bestanden finnes i Norge. Det
ser ut til å være et nesten totalt fravær av forståelse for jervens plass i
økosystemet i høyfjellet og dens nøkkelrolle i fjellrevens langsiktige
overlevelse.
Myndighetene og forvaltningen må gå i seg selv og vurdere om tiltakene som
brukes i dag er løsninger som virker på lang eller kort sikt. Hvis de finner
at det siste er tilfellet, må de ta de grep som er nødvendig for å finne
tiltak med varig effekt. Det virker nå som det todelte målet i dagens
rovviltforvaltning er like fjernt som gjeterguttens Soria Moria.
Børge Wahl
Fylkesleder, Naturvernforbundet i Nord-Trøndelag
Publisert tirsdag 18.05.2010 kl. 09:34 (Sist endret tirsdag 18.05.2010 kl. 09:46)
Siste innenriks
