I en lederartikkel 8. mars uttrykker Nationen bekymring for at stenging og innstramming av laksefisket i mange elver vil halvere omsetningen knyttet til fritidsfiske. Bekymringen er lett å forstå. Det er åpenbart at strengere bestandsforvaltning vil påvirke inntektsmulighetene for grunneierne.
Når det gjelder arbeidet for å skjerme villaksen, etterlyser Nationen at oppdrettsnæringen «tar sitt rettmessige ansvar», og skriver at næringen «i årevis har bekjempet lakserømminger uten at det har ført til færre rømninger». Dette er feil. Bare siden 2006 er det investert milliardbeløp for å redusere rømming, noe som har resultert i kraftig nedgang i antall rømt fisk de senere år. De samme havbrukerne anslår at det vil bli brukt én milliard kroner på lusebekjempelse i 2010. Nettopp av hensyn til villaksen er det viktig å få ned lusenivåene.
Havbruksnæringen tar med andre ord sin del av ansvaret, utøver handlekraft og har vist at man oppnår resultater. Å påstå det motsatte er å sette virkeligheten på hodet, og det kan vel neppe være avisens oppgave.
Lakseoppdretterne har et ærlig arbeid og produserer sunn mat som gir grunnlag for mange levende kystsamfunn. Men havbruk medfører miljøpåvirkning, som annen næringsvirksomhet. Og selv om lakseoppdrett er mer ressurseffektiv og miljøvennlig enn annen kjøttproduksjon, kan næringen fortsatt bli bedre. Det omfatter også de områdene som kan bidra til å redusere trusselfaktorene for villaksen, og oppdretterne må derfor gjøre sitt.
Det er beklagelig at Nationen mener at FHL «er mest opptatt av å skylde på andre enn seg selv». Vi mener forvaltningen av villaksen, som for andre fiskeslag, må være basert på kunnskap på flest mulig områder. Bærekraftig fiske er ett av områdene, miljøpåvirkning fra havbruk et annet. En forutsetning for å kunne sette inn effektive og riktige tiltak, er at man erkjenner bredden i truslene som villaksen møter.
Are Kvistad
Informasjonssjef, Fiskeri- og havbruksnæringens landsforening
13.03.2010 00:00
