Forvaltning til strykkarakter

Norge er uten tvil en av verdens ledende sjøfarts og fiskerinasjoner. Men forvalter vi de gudgitte ressurser vi har i havet på riktig måte?

For min del må jeg svare nei, vi gjør ikke det. Det er flere grunner til at jeg har den mening.

For det første: Vi holder ikke helligdagsbudet i hevd. Det er ikke bare vi mennesker som skal hvile på hviledagen, men også Guds natur. Gud har gjort det slik at fisk og dyr skal ha en fredet dag hver syvende dag for å ta seg inn igjen. Gjør en ikke det, så taper en for det første Guds velsignelse og for det andre så ødelegger vi de gudgitte ressurser på sjø og land.

For det andre: Norge har i mange, mange år drevet rovdrift på havets ressurser. Vi drepte hele nordsjøstammen av makrell, men bare cirka 30 prosent av fisken ble ført til lands og foredlet til menneskeføde. Den andre del lå igjen på bunnen av Nordsjøen og råtnet. Vi kunne nevne hvalfangst, brugdefangst, størjefangst og sildefangst. Når det gjelder torsk, sei og lyr, så ser en at mye av denne fisken (på grunn av lovverket?) blir kastet over bord og blir fuglemat.

For det tredje: All bunntråling på gytebankene bør forbys. Som sjømann i mange år gikk vi regelmessig over Sklinnabanken i vår nord- og sørgående rute. Det vi så der, var at norske, russiske og andre trålere gikk side om side fram og tilbake på denne fiskebankn. Det kunne ikke være mye livsgrunnlag for fiskeyngelen i dette rike området. Samtidig fløt det av død småfisk over hele havet. Skulle for eksempel en bonde pløye og harve åkeren etter at han hadde sådd, hvor stor avling kunne han da vente i sin åker? Kan trålerne vente noe annet? Er ikke dette rovdrift på Guds natur?

For det fjerde: Mister en Guds velsignelse, så hjelper det ikke med all verdens reguleringer, lover og forordninger. Da trekker Gud sin hånd tilbake.

Trygve E. Gjerde

Mosterhamn