For billig kraft eller er det for lite kraft?

Norge mangler ikke energi men energipolitikk, skrev konstituert redaktør Kato Nykvist i kommentar om kraftkrisen i Midt-Norge 1. mars. Det er vel mer presist å hevde at kraftutbyggingen er nesten stanset med strenge restriksjoner, mens lite er gjort for å få kraftforbruket til å flate ut. Dette måtte føre til kraftkrise i den landsdelen der forbruksøkningen er størst, Midt-Norge.

Gasskraftmotstanderen Kjell Magne Bondevik og vannkraftmotstanderen Jens Stoltenberg har avløst hverandre som statsminister, og har stanset henholdsvis gasskraft- og vannkraftprosjekter som kunne sikret kraftforsyningen til Midt-Norge. Statnett overtok ansvaret for kraftforsyningen da kraftmarkedet ble deregulert. Dermed ble løsningen på kraftkrisen i Midt-Norge i første omgang ny kraftledning for import av kjernekraft fra Sverige, samt dyre og dårlige mobile gasskraftverk. I neste omgang blir det monsterledning gjennom vernever-dig landskap nordover fra Sognefjorden.

Det synes å være helt all right å pumpe opp og eksportere enorme mengder jordolje og naturgass. Nesten all kraftproduksjon synes å være miljøfiendtlig virksomhet, som bør begrenses så langt råd er. Derfor er det nå kraftknapphet i dette landet, selv om vi har svært gode naturlige forutsetninger for kraftproduksjon her. At det lenge var lav strømpris førte til sløsing;men det førte også til omfattende omlegging fra forurensende oljefyring til miljøvennlig oppvarming i by og bygd: Med høy strømpris som i Danmark, ville det fortsatt vært mye oljefyring også i Norge.

Norge er det mest energirike landet i Europa og viktig for Europa, selv om vi står utenfor EU. Det ville vært naturlig om Norge eksporterte noe elektrisk kraft, i tillegg til olje, gass og kraftkrevende varer som aluminium. Det er kraft som produseres sør for Jotunheimen som er aktuell for eksport, mens kraft lenger nord er aktuell for kraftkrevende industri.

Det har vært mye debatt om kraftpriser. Fagøkonomer mener at de som er villige til å betale mest bør få kjøpe kraften. Dette innebærer at eksportprisen får bestemme også prisen på kraft til vanlig forbruk sør i landet, med fradrag for overføringskostnad. I Midt-Norge og Nord-Norge, der det ikke er aktuelt å eksportere kraft, ville det da bli billigere kraft enn lenger sør. At prisforholdet nå er det motsatte av dette, viser tydelig at kraftmarkedet ikke er fritt. Det er overstyrt med uheldige politiske vedtak.

Jo Heringstad

Ås