«Er det alltid(min utheving) best med mange små skoler?»er en overskrift i Nationen 30.01.10. Konklusjonen er vel at de store skolene er best. Vi kan også spørre: Er det alltid best med få store skoler? I begge tilfelle mener jeg svaret er nei. Alle skoler har muligheter til å bli gode skoler. Det er ikke primært størrelsen, men hvordan det arbeides i skolen, som avgjør kvalitet på læring og læringsmiljø. I mange deler av Norge vil skoleskyssen være så farlig og lang ved sentralisering, at det ikke er noe alternativ. Det er unyansert når Thomas Nordahl og Utdanningsdirektoratets direktør Skarheim bare nevner sentralisering som løsning for å oppnå god kvalitet på opplæringa.
Hva er alternativet? Hva kan gjøres for at elevene kan slippe bussturene? Hva kan gjøres for at vi kan være stolte av å gå på en nærmiljøskole og ha kontakt med et større nettverk? Jeg vil nevne noen andre løsninger for å videreutvikle kvalitet i skolen i Distrikts-Norge.
I Sogn og Fjordane er det mange små skoler. Fylket har blant de beste resultater på nasjonale prøver (SØF-rapport nr. 01/10) Så langt jeg har erfart ved besøk der, bruker de aldersblanding bevisst i opplæringa. Dessuten deltar de aktivt i for eksempel lokalhistorisk og lokalt kulturelt arbeid som en del av skolens innhold.
PC og internett er utmerket verktøy for å bygge nettverk som utvidete kollegier. I startfasen og med jevne mellomrom videre, selvfølgelig supplert med fysiske samlinger. Temaer for nettverk kan være refleksjon over egen praksis, lokalt læreplanarbeid og bruk av nasjonalt vurderingssystem i skoleutvikling. Høgskolelektor Hallstein Hegerholm har forsket på temaet.
Det hevdes at det sosiale miljøet er for snevert på en liten skole. Professor Rune Kvalsund har forsket på dette og funnet at ungene i aldersblandede grupper lærer seg bedre å knytte vennskapsbånd på tvers av alder og kjønn, en nyttig lærdom på veien mot et selvstendig voksent menneske. Hvis en elev er alene på et årstrinn, er han alltid i læringsfellesskap med andre elever.
På kurs som Landslaget for nærmiljøskolen (LUFS) tilbyr, er det to etterspurte temaer hos unge lærere: Hvordan gjør vi det i grupper med flere årstrinn sammen? Hvordan lager vi emnebytteplaner? Disse temaene er fraværende ved de fleste lærerutdanninger til tross for at 32 prosent av skolene i Norge har 100 elever eller mindre (GSI-tall, 09/10). Slik er lærerutdanninga med på å gjøre det vanskelig å få nye lærere til Distrikts-Norge. Dette er grunnen til at LUFS har et kursholderkorps bestående av pedagoger som arbeider i skoleslaget. Høgskolen i Sogndal har fokus på nærmiljøskolen i sin lærerutdanning og FoU-arbeid. (Jmf gode resultater i fylket.)
Nationen 30.01.10 lar professor Thomas Nordahl uttale seg. Hvorfor kontakter ikke Nationen skoleforskere som har forsket på de små skolene i Norge og internasjonalt? Jeg har vært innom Kvalsund og Hegerholm, Solstad og Melheim er andre aktuelle navn. La oss få muligheter til å utvikle kvaliteten i skolen uansett størrelse, la flere røster få komme til orde.
Randi Sætherstuen
Leder pedagogisk utvalg, LUFS
13.02.2010 00:00
