KrFs muligheter

Intern uro og maktkamp holdes ikke lenger tilbake i KrF. Slik er det per i dag i landets mest åpne og ærlige parti. Men det er en trist og oppgitt partileder vi ser for tiden. Selv i disse Knausgård-tider blir det allikevel noe for privat med Inger Lise Hansens og Knut Arild Hareides krumspring når de på røvertokt hopper og spretter fram i mediene - med vekselvis full og lunken støtte til hverandre. Partiet strutter imidlertid av omsorgsfulle visjoner og varmes i gløden fra nestekjærligheten - ifølge Dagbladet 2. februar. KrF har vært det politiske bygdedyret. Partiet har varm politikk og kalde hender, ifølge John Olav Egeland i Dagbladet. Men det kan ha vært drepende for enkeltmennesker, og mange har flyktet fra bygda og det mørke bibelbeltet. Når de mest fundamentalistiske nettverkene har operert på sitt mest intense, har det verken vært lett å være enslig mor, skilsmissebarn eller homofil.

I lokalpolitikken har mange av oss vært observatører til glitrende talere fra KrF, men når vi kom til budsjettbehandlingen var de svakeste, de fattigste og barnevernsbarna ikke verdt en ekstra krone.

KrFs merkelige drøm eller forunderlige pragmatisme i forhold til EØS-avtalen - det økonomisk-liberalistiske samfunn - har ikke vært lett å forstå. Mens den forføreriske EØS-avtalen har ligget som en klam hånd og klo over oss faglige og samfunnspolitiske tillitsvalgte, har den nærmest vært et mantra eller en hellig ku for KrF.

Den politiske troverdigheten trenger nå raskt til opprustning i mange partier. Det byr seg nå en gylden anledning for KrF. og Høybråten til å vise sitt oppriktige sosiale engasjement. Med protester og opprør fra ytterfløyene har vel partiet bare alt å vinne. Når de rødgrønne sitter i regjering bundet av Ap på hender og føtter til den markedsøkonomiske masten, er jo alle muligheter åpne for et parti med sosial samvittighet. KrF kan nå endelig skape noe nytt - en tro på at nestekjærlighet kan skje i den politiske verden også gjennom budsjettene. For med EØS-avtalen er så vel stortingspolitikere som lokalpolitikere blitt politisk impotente. La de stå fram som ønsker å vedstå seg det. KrF må da nå være modent for å ta et endelig oppgjør med den avtalen som skaper økende apati og mismot i Norge og som den godeste Harald Synnes valgte å si et endelig farvel til. Takk til den modige mannen - nok et stykke politisk vågemot ber vi om. Det kan bli et politisk mesterstykke, og tør Høybråten, så skal vi være mange som melder oss inn. Det er utallige der ute som drømmer om et solidarisk verdiparti i praktisk politikk, kall det gjerne noe religiøst bare det leverer.

Tone O. Jansen, Nes i Hole - tidligere lokalpolitiker