Lesja har i løpet av få år mistet viktige elementer i en struktur som sikrer et bærekraftig lokalsamfunn. På kort tid er postkontorene, stasjonskontorene, minibanken på Bjorli og tannlegeklinikken borte. Viktig beredskap som ambulanse- og brannstasjon ser også ut for å ha talt sine dager i vår kommune. Men det første som forsvant var bankfilialene – og det er verdt å merke seg at bankene legger ned stadig flere av sine lokalkontorer. På de tilbakeværende distriktsfilialer får man i tillegg som kunde følelsen av et vingeklippet personal når det gjelder å ta beslutninger selv av nøktern karakter. De må spørre hovedkontoret.

Konsekvensene av at bankens lokalkontorer forsvinner er sannsynligvis mer langtrekkende og grunnleggende for utvikling av et lokalsamfunn enn det synes ved første tanke. At snart alle dagligdagse banktjenester utføres elektronisk, og at svært få personer er innom banken fysisk, er argument for at filialen nedlegges. Det betyr at veien til personlig betjening øker. Også søknader om finansiering/lån gjøres stadig oftere elektronisk. Den subjektive vurdering av disse blir borte, og søknaden vurderes ut fra en tabell, et fastsatt krav om egenandel, tilbakebetalingstid og raske resultater. Slikt fører til kortsiktig og lite helhetlig satsing i distriktene – eller rettere: Ingen satsing – for satsing handler om å stole og tro på noe og ta sats. Og dette igjen fordrer nærhet, engasjement og innlevelse. Ikke minst er god finansiell rådgivning og støtte en suksessfaktor for prosjekter – det være seg i byen som på landet; men den kan i svært liten grad ytes elektronisk.

Konsentrasjon av makt, penger og i noen grad kompetansetyngde i byene lover også for at distriktsprosjekter vil bli stadig mer avhengig av hel eller delvis finansiering fra eksterne investorer, det vil si investorer uten bopel der tiltaket er tenkt iverksatt.

Å sutre er meningsløst og forsterker bare en destruktiv tendens. Men å mane til bevissthet og handlekraft fra alle hold er betimelig. Dersom vi ønsker lokal næringsutvikling også utenfor byene i Norge, må bankene vise kreativitet i forhold til lokal tilstedeværelse i beslutningsprosesser. Og distriktsbefolkningen, så vel privatpersoner, lokale bedrifter som distriktskommuner, bør være seg bevisst sitt valg av bank. Ikke ofte jeg er enig med Kristin Halvorsen, men da hun som finansminister i 2008 ba oss være mer utro mot banken vår og til enhver tid velge ut fra hvilken bank som ga beste tjenestetilbudet, sa hun noe fornuftig. Markedskreftene bør i høyeste grad få råde akkurat her og det er helt opp til hver enkelt av oss å ta ansvar for utviklingen!

Thomas Jefferson's ord «det er gjort tre store oppfinnelser siden tidenes morgen: Ilden, hjulet og sentralbanksystemet» er verdt å merke seg, tenke over og så: Handle.

Hanne Alstrup Velure, Lesja Høyre