I det siste har samvirkeordningen vært oppe til debatt, en debatt som både bønder, næringslivstopper og næringsliv har kastet seg inn i.

Det er bra at det er debatt om og rundt samvirkemodellen, og en kan være enig eller uenig om graden av innflytelse for den enkelte. Men én ting står for meg klart: alternativet er langt verre. Og alternativet til samvirke er at makta og verdiene samles i hendene på noen få og styrtrike.

Derfor bør samvirke som eierform etter mitt syn ikke være gjenstand for noen stor debatt, da det er den eneste eierformen som gir innflytelse og medbestemmelsesrett.

I jordbruket har vi lang tradisjon for å tenke langsiktig, og da må en ikke bli fristet til høste kortsiktige gevinster som utfordrer samholdet.

I konserndannelsenes kjølvann kan det virke som det har blitt en lengre vei å gå for den enkelte, og det kan være lønnsomt å ta en runde på akkurat den problemstillingen.

Medlemspleie, og derav gode demokratiske prosesser, er gull verdt for å skape og vedlikeholde den kapitalen som ligger i medlemmene.

Samvirke må etter mitt syn være førstevalget, enten det dreier seg om innkjøp eller salg.

Egentlig kunne overskriften vært Solidaritet – solidaritet – solidaritet. Det er et uttrykk som vi kanskje ikke er vant til å bruke i det daglige, men graver vi dypt nok i vårt tankegods og vår historie, så kommer vi dit.

En av kjedene er spesielt aktive i debatten for tiden, og toppsjefen er stadig vekk ute og lokker med billigere mat til forbrukerne som motiv for å få kontroll over hele kjeden, fra jord til bord.

Kjeden gjør sitt beste for å så splid i landbruket, og agnet er som vanlig kortsiktig gevinst.

Men er det noen som i fullt alvor tror at bønder over det ganske land får høste av et overskudd som skapes ved en slik integrering?

Det å produsere mat vil aldri gå av moten, og det politiske målet per i dag er å ha et levedyktig jordbruk over hele landet. Da må vi som bønder agere på en slik måte at vi blir troverdige. Det gjør vi best ved å slutte opp om Samvirket.

En ny stortingsmelding om landbruk er viktig, men blir bare tomme ord om grunnfjellet – samvirketanken – slår sprekker.

Skuta som norsk landbruk seiler med i dag heter samvirke, og den må holdes flytende, for grunnstøter vi er det ikke livbåter til alle.

Knut Sjøvold, Fylkesleder i Sør-Trøndelag Bonde- og Småbrukarlag