I Hamar Arbeiderblad tirsdag 2. februar kunne en lese om saueeiere som gir opp på grunn av de psykiske belastningene det er å finne oppskremte, skadde og drepte dyr forvoldt av fredete rovdyr.

Vi vet at mange tidligere har måttet sluttet med sauehold på grunn av rovdyrene, og dette vil bare fortsette hvis ikke de ansvarlige snart innser at dette vanviddet må stanses. Synes de virkelig at rovdyrene er viktigere enn alle andre levende vesener i våre utmarker?

Har de ikke tanker for dem som skal leve av dyrehold i Bygde-Norge, og de enorme lidelsene dyrene som havner i rovdyrkjeften, blir utsatt for?

Jeg vil oppfordre toppledelsen i Miljøverndepartementet, med Heidi Sørensen i spissen, til å bli med saueeiere i de verst rovdyrutsatte områdene og lete opp maltrakterte dyrekropper forvoldt av rovdyrene de verner om. Hvis de er utstyrt med vanlige medmenneskelige følelser, kan kanskje den opplevelsen bidra til at de ser den feilslåtte rovdyrpolitikken med andre øyne?

Jeg lurer ofte på hva som skjer med mennesker når de får seg toppstillinger, enten det gjelder storting og regjering, eller andre feite stillinger innen staten. Føler de seg så høyt hevet over dem som er med på å bidra til deres, ofte ufortjente topplønninger, at de helt har mistet bakkekontakten? Mener de at vanlige folk i Bygde-Norge er en mindreverdig rase man ikke trenger å høre på eller og ta hensyn til?

Jeg håper at mange av våre folkevalgte, som i mange tilfeller er innvalgt fra Distrikts-Norge snart innser at det må bli slutt på denne distriktsfiendtlige rovdyrpolitikken de er med og forvalter.

Jeg forventer mer massiv motstand og høyere røster fra de av våre folkevalgte som er mot dagens rovdyrpolitikk, og at de tenker mer på dem som må leve i dette rovdyrhelvete de er medansvarlige for.

Kr. N. Kvikstad, Medlem FNR