En ambassadørs bagatellisering

EUs ambassadør til Norge og Island, Janos Herman, argumenterer i et innlegg i Nationen 5.januar med at datalagring ikke er overvåking, og han påstår at vi derfor ikke har noe å frykte. La meg minne om de enorme mengdene med personlig informasjon som faktisk vil bli lagret om datalagringsdirektivet (DLD) blir norsk lov: Hvem vi kommuniserer med via telefon, mobil, e-post og ip-telefoni, hvor ofte vi kommuniserer, hvor vi oppholder oss når vi kommuniserer og ip-adressen vi bruker når vi surfer på nettet. Jeg skal gi Herman rett i at dette ikke er overvåking slik vi kjenner det fra mange av bøkene til Agatha Christie, men dette er overvåking slik det foregår i et moderne teknologisamfunn anno 2009. DLD vil i sum gi staten full kontroll over alle nordmenns kommunikasjonsmønstre og -nettverk

Som flere av sine meningsfeller setter Herman likhetstegn mellom datalagringsdirektivet og kriminalitetsbekjempelse, og han etterlater et inntrykk av at vi som DLD-motstandere ikke er så opptatt av det siste. Det ambassadøren ikke nevner er at politiet allerede i dag har mulighet til å innhente trafikkdata fra elektronisk kommunikasjonen. Rett nok ikke fra alle personer, slik datalagringsdirektivet legger opp til, men fra personer som politiet har grunn til å tro står bak en straffbar handling. Kravet om at vi må være mistenkt for at staten skal kunne registrere bruken vår av elektroniske kommunikasjonsmidler er en viktig rettssikkerhetsgaranti som vil forsvinne dersom DLD blir norsk lov.

Spørsmålet er ikke om direktivet er kjekt-å-ha for politiets del, men om man kan dokumentere et faktisk behov for det. Sommeren 2008 kom Personvernkommisjonen med en uttalelse som etterlyste slik dokumentasjon. I uttalelsen heter det: «Vi kan ikke støtte innføring av direktivet uten at behovet for utvidet lagring er bedre dokumentert. Både politiets og andre nasjonale myndigheters behov for utvidet lagring og tilgang til trafikkdata i det omfang som er foreslått må derfor begrunnes betre». Når Herman uten videre slår fast at det er en nødvendighet for politiet at Norge implementerer datalagringsdirektivet, er det fristende å spørre hva ambassadøren vet som ikke Personvernkommisjonen, hvor også Kripos var representert, visste for halvannet år siden.

Selv fire år etter at datalagringsdirektivet formelt ble vedtatt av EU er direktivet fremdeles kontroversielt i Europa, og Sverige er ett av fire medlemsland som overhodet ikke har implementert direktivet. Flere medlemsland har utsatt implementering av den delen av direktivet som omfatter internettkommunikasjon, og i Romania har grunnlovsdomstolen nettopp slått fast at datalagringsdirektivet er i strid mot den rumenske grunnloven. Motstanden mot datalagringsdirektivet er alt annet enn et særnorsk fenomen!

Lars-Henrik Paarup Michelsen,

leder av Stopp Datalagringsdirektivet



Publisert mandag 18.01.2010 kl. 12:30