Sauehold - med måtehold!

Åshild Randby Med flere fra NLH avlegger i Nationen 6. februar rapporten min om får og svin en visitt. Jeg vil først takke dem for et i hovedsak saklig innlegg (bortsett fra et sleivspark til Steinar Lem, som er godt i stand til å svare for seg selv). Det kan dessverre ikke sies om alle innlegg som har kommet mot rapporten.



Innsenderne påpeker at det er fysiologiske årsaker til at grisen gir mer kjøtt igjen for fôret – og dermed for alle de ressursene som går med til å produsere fôret – enn sauen. Det står også helt tydelig i rapporten min, og svekker på ingen måte dens poeng. Dyr som gir stor avdrått i forhold til ressursinnsatsen (griser) er økologisk sett de mest ålreite.



Det er riktig at en del av de arealene som i dag brukes til å dyrke gras til sauer egner seg dårlig til annen produksjon. Også det står tydelig i rapporten min, men poenget bør ikke drives for langt. På noen av disse arealene ble det faktisk – før kanaliseringspolitikken – drevet omløp med bygg eller havre. På enda flere kunne det, klimatisk sett, utmerket godt dyrkes andre vekster som er spiselige både for svin og mennesker, eksempelvis poteter. Det ville i de fleste fall ikke være lønnsomt i dag, men dette skyldes politisk bestemte rammevilkår. Saueholdet er jo heller ikke lønnsomt uten subsidier – mye større prosentvise subsidier enn dem som betales for planteproduksjon eller svinehold. Engarealet som brukes til å produsere 1 kg fårekjøtt er fire ganger større enn kornarealet som brukes til å produsere 1 kg svinekjøtt.



Når norske sauer i tillegg spiser mye kraftfôr, er det ikke tvil om at fårekjøttet i snitt krever større areal med muligheter for annet enn grasproduksjon, enn svinekjøttet gjør.



Fårekjøtt utgjør 1 – én – prosent av maten vi spiser i Norge, regnet på kaloribasis. Det betyr med andre ord lite for matvareberedskapen. De arealene som i en krisesituasjon kunne avsettes til å produsere dyrefôr, burde i størst mulig grad brukes til å produsere fôr til effektive dyr. Selv der innmarka på nåværende sauebruk bare ville gi halvparten så mange fôrenheter i form av korn eller poteter som i form av gras, ville en få mer kjøtt igjen ved å dyrke de førstnevnte vekstene og fôre dem til griser, enn ved å dyrke gras og fôre det til sauer.



Det er selvfølgelig mulig å produsere sauekjøtt med mindre forbruk av kraftfôr enn det som er vanlig i Norge nå. Alternative driftsopplegg som dem innsenderne fra NLH beskriver bør for all del oppmuntres. Jeg er ikke ute etter å avskaffe den norske sauen. Den har nok sin fornuftige økologiske nisje. Men den nisjen er mindre, og ikke større, enn hva sauen opptar i dag.