Lars Haltbrekken, leder i Norges Naturvernforbund, henviser i en replikk i Nationen kalt vegbygging og miljø, blant annet til en rapport fra Statens veivesen, der han hevder at rapporten viser bygging av firefelts E18 gjennom Telemark og deler av Aust-Agder vil øke klimagassutslippene fra veiene i området med om lag 40 prosent.
Naturvernforbundet sier videre i en pressemelding om saken på sine nettsider at konklusjonen i rapporten stemmer også godt med trafikktellinger på E18 nord i Vestfold, som viser kraftig vekst etter åpning av firefeltsveien i 2001, der trafikken vokste med om lag 25 prosent fra 2000 til 2005, nesten dobbelt så mye som landsgjennomsnittet.
Det ikke Naturvernforbundet tar hensyn til er den generelle økonomiske veksten i Norge i samme tidsrom. For ser vi på disse trafikktellingene som Naturvernforbundet henviser til har vi følgende forhold angående årsdøgstrafikk - ÅDT: Tellepunkt gammel tofelts E18 Lanner i Telemark viser 25 prosent vekst i totaltrafikken fra 2002 til 2007 mens tungtrafikken i samme periode økte med 30 prosent. Tilsvarende viser tellepunkt ny firefelts E18 ved Skoger i Vestfold (som ikke var berørt ved Hanekleiva stengingen) 14 prosent vekst i totaltrafikken fra 2002 til 2007 mens tungtrafikken økte med 31 prosent.
Er konklusjonen da at tofelts veier gir nesten dobbelt så stor trafikkøkning som firefelts veier og at den gjennomgående tungtrafikken er uberørt av veistandarden?
Veksten i trafikken ser nå ut til å stoppe opp. I følge Gudbrandsdølen Dagningen har tungtransporten på E136 mellom Dombås og Ålesund blitt redusert med nesten en tredjedel i løpet av høsten. Årsaken er finanskrisen som gir mindre varetransport mellom Østlandet og Vestlandet. Det ser ut som om det er en sterk sammenheng mellom økonomisk vekst og økt biltrafikk - og ikke fullt så sterk sammenheng mellom brede veier og økt biltrafikk som mange miljøvernere hevder.
Men brede veier kan derimot være et virkemiddel for både økt økonomisk vekst og mindre miljøutslipp ved å gjøre veiene mer effektive og dermed redusere både transporttid og transportkostnader. Som igjen gir reduserte CO2-utslipp. Selv om det gir nyskapt trafikk. Dette viser en forskningsrapport fra Sintef fra 2007 kalt Miljømessige konsekvenser av bedre veier.
For de fleste som har stampet i kø gjennom Vestfold på gamle E18 kan med selvsyn se forskjellen når de kommer på den nye motorveien nord i fylket. For motorveien med sin rette vei, planskilte kryss og konstante forbikjøringsmuligheter hindrer kødannelser. Dette gir igjen jevnere fart og dermed mindre drivstofforbruk.
Motorveien i nordre Vestfold gir stor miljøvennlig økonomisk vekst ved sitt bidrag til reduserte transportkostnader og sin muliggjøring av et høyfrekvent kollektivnett basert på ikke subsidierte ekspressbusser.
Norge er nå snart det eneste industrialiserte land i verden uten et moderne veinett mellom de største byene. Det må derfor tas et «kjempeløft» de nærmeste årene for å bringe Norge opp på «normal standard».
I neste NTP må derfor regjeringen snarest få i gang en rekke parallelle større motorveiprosjekter. Ett av hovedmålene må være å få motorvei hele strekningen mellom Kristiansand og Lillehammer innen 2020.
Er regjeringen klar til innsats?
Leif Kåre Spartveit, Kristiansand
Publisert mandag 02.02.2009 kl. 08:57 (Sist endret mandag 02.02.2009 kl. 09:06)
Siste innenriks
