I artikkelen «Det rettsløse dyrevernet» i Nationen 22. august vil Arild Tornes forsvara dyrs rettigheitar. Han visar til filosof Tom Regan, som skriv at deira mål inkluderar fullstendig avskaffing av vitenskapens dyreforsøk, fullstendig avskaffing av kommersielt dyrehald, og fullstending avskaffing av kommersiell sportsjakt og fangst.
Den mest effektive måten å visa respekt for dyra på, skal vera å slutta å utnytta dei i det daglege liv, og slutta å eta dei.
Ein vegetarisk diett og livsstil er i dag enkel (og sunn) for menneske i vår del av verda. Men dei som kjempar for dyrs rettigheitar vil at alle menneske skal bli vegetarianarar. Her meinar eg at dyrevernsretorikken for lengst har forlatt verkelegheita, for å nytta forfattarens eigne ord. Dersom alle menneske på jorda var vegetarianarar, ville det truleg finnast altfor lite egna mat til dei.
Vanleg gras veks i uhorvelege mengdar på jorda, kanskjeden største mengda av vegetablisk føde. Kan vi kasta alt dette utan at det får konsekvensar for å skaffa mat til menneska?
Gras høver lite på matsetelen til ein vegetarianar. Tenk om vi vågar å gjera det «brotsverket» å driva kommersielt dyrehald. Da vil dyra skapa menneskemat - kjøt - av graset.
Arild Tornes meinar at alle dyr, menneske irekna, har rett til å leva. Dei må vel ha rett til å sleppa å svelta i hel?
La oss få slutt på at mange ser det som eit brotsverk å senda sau til fjells for å laga mat av fjellgraset. Same kor ihuga ein vegetarianar er, så kan han ikkje leva av graset som veks i norske høgfjell, eller på grasslettene i sydelgare land.
Publisert onsdag 10.09.2008 kl. 05:00 (Sist endret onsdag 10.09.2008 kl. 12:22)
Siste innenriks
