Bedre fjørfe-strategi

I et leserinnlegg i Nationen 2. juni hadde 9 fjørfeprodusenter et kritisk syn på årets jordbruksoppgjør og fjørfe. De hevder årets jordbruksoppgjør vil øke kostnadssida deres dramatisk, uten at dette vil kunne tas ut i markedet.

Riktignok er det de grovfôrbaserte produksjonene som er gitt høyest prioritet i årets oppgjør, men bildet disse gir av fjørfekjøttproduksjonen er i overkant dyster. Det er heller ingen god strategi å «prate»kraftfôrkostnadene opp og markedsprisuttaket ned, slik de gjør i leserinnlegget.

En bedre strategi er å legge press på kraftfôrbransjen til å få ned kraftfôrprisen og presse varemottakerne til å ta ut høyest mulig pris i markedet. At det burde være mulig å få ned kraftfôrprisen i det området disse fjørfeprodusentene driver, vitner forskjeller i kraftfôrpris på fjørfekraftfôr mellom ulike områder, forskjeller som overstiger grunnlaget for økt kraftfôrpris gjennom jordbruksoppgjøret.

Økt kornpris og redusert prisnedskriving vil kunne gi grunnlag for en økt kraftfôrpris på 26 øre/kg. De 9 fjørfeprodusentene hevder økningen i kraftfôrpris basert på det framforhandlede forslaget til jordbruksavtale vil gi en økt kostnad på 1,3-1,8 kr/kg avhengig av fjørfeproduksjon. I vanlig slaktekyllingproduksjon bruker kyllingen ca 2,2-2,3 kg/kraftfôr til 1 kg kjøtt. Jordbruksoppgjøret isolert gir altså et grunnlag for en kostnadsvekst knyttet til kraftfôret på i underkant av 60 øre/kg kylling.

Videre hevdes det, og sikkert med rette, at kostnadene vil stige langt utover dette bl.a. som følge av høyere dieselkostnader, lønninger og rente. Dette, sammen med «60-øringen», må tas ut i markedet. Vi forventer at Nortura følger opp sitt innspill i forkant av jordbruksforhandlingene der de sa «For å stimulere til økt produksjon og gi bedre økonomi i kyllingproduksjonen, mener Nortura at det bør gjennomføres en økning i markedspris på kylling (engrospris) på 2 kr/kg. Det forutsettes at det gjennomføres endringer i referansepris/prisgrense som muliggjør en slik økning i markedspris uten at det utløser import».

Slike endringer i referansepris er foretatt i årets oppgjør. Referanseprisen har betydning for når SLF kan foreta administrativ tollnedsettelse. Referanseprisen skal nå fastsettes basis i prisuttaket på engrosnivå i foregående avtaleår, beregnet av SLF. Dagens referansepris er på 25,01 kr/kg, mens prisuttaket har ligget høyere og lå i slutten av april 1,30 kr/kg over.

Antar vi et gjennomsnittlig prisuttak på 1 kr/kg over referanseprisen dette avtaleåret vil ny referansepris bli ca 26 kr/kg. Med en øvre prisgrense 10 prosent over dette vil maksimalt prisuttak kunne bli ca 28,50 kr/kg før tollen kan settes ned. Dette ligger mer enn 2 kr/kg over dagens prisuttak. Så nå er det opp til Nortura og andre aktører i kyllingmarkedet.

Norges Bondelag har mange medlemmer å ivareta, både de som produserer kylling, og de som produserer korn til kraftfôr. Vi mener årets jordbruksavtale legger grunnlaget for økte inntektsmuligheter både for de som produserer korn, og de som produserer kylling selv om kraftfôrprisen vil kunne gå noe opp.

Skulle prisene på verdensmarkedet fortsette å stige, mener vi det er helt urimelig å at en referansepris på kylling skal forhindre å ta ut en slik kostnadsvekst i markedet. Vi vil da kreve at øvre prisgrense justeres opp eller at SLF unnlater å sette ned tollsatsene dersom prisuttaket overstiger øvre prisgrense.

Referanseprisen og tolladministrering er til for å skåne forbrukerne for ublue prisøkninger, men dersom kostnadsveksten skulle ta helt av blant annet som følge av internasjonale forhold, må selvsagt forbrukeren betale denne regninga og ikke kyllingprodusenten. Dette vil Norges Bondelag jobbe aktivt for.