En ukes tid før jordbruksforhandlingene begynner i Norge, møtes eksperter og politikere til krisemøte i London. Temaet er matmangel. Nå rammer den ikke bare den aller fattigste milliarden mennesker som har lidd i stillhet. Nå rammer den brede grupper som til nå har hatt tilgang på nok mat. Bakgrunnen er sammensatt:

- 40 prosent av verdens kornproduksjon brukes til dyrefôr.

- Avlingsnivået stanger i taket i områder med «moderne» landbruk.

- Erosjon og forørkning brer om seg som følge av klimaendringer og rovdrift på matjord og grunnvann.

- Stadig mer matjord ofres for veier, industri og byutvidelser.

- Energiprisene øker, og gjør bruk av kunstgjødsel, landbruksmaskiner og transportmidler dyrere.

- Dyrking av energivekster fortrenger matvekster.

Årets jordbruksforhandlinger kan ikke gjennomføres som om disse problemene ikke eksisterer. En rekke sentrale trekk ved den landbrukspolitikken som har vært ført de siste tiårene (nedlegging av bruk, mer intensivt husdyrhold) har svekket norsk landbruks evne til å møte dagens og morgendagens utfordringer. En landbrukspolitikk som tar verdenssituasjonen på alvor, må blant annet:

- Reversere den galopperende kraftfôrbruken som er knyttet til de økte konsesjonsgrensene i svine- og fjørfenæringa og oppbyggingen av store besetninger innen melkeproduksjonen. Særlig viktig er det å redusere andelen importert kraftfôr (i dag over 50 prosent!) siden denne er svært miljøskadelig og usolidarisk, samt at den øker faren for genmodifisering av fôret (se reportasjeserien til Thomas Vermes).

- Reversere bruksnedleggingen for å opprettholde alt dyrket areal.

- Stimulere til økt bruk av utmarksbeite, som er den mest miljøvennlige ressursen vi har.

- Finne et nytt balansepunkt i korn/kraftfôrpolitikken for å gjøre høy kraftfôrbruk mindre lønnsom.

- En generell økologisering av landbruket. Her vil redusert fossil energibruk (mindre kunstgjødsel, lettere maskiner og ny byggeteknikk) være sentralt.

Årets forhandlinger må munne ut i konkrete og virksomme tiltak på disse områdene, samt åpne for en grundig gjennomgang av landbrukspolitikken og en ny stortingsmelding for framtidas landbruk.