Med bakgrunn i tunnelskandalene i Vestfold, er det nå økt fokus på arbeidsmetodene som brukes i det norske tunnelmiljøet. I internavisen til Statens vegvesen, Vegen og vi, nummer 18 i år omtales blant annet fullprofilboring av vegtunneler ved bruk av tunnelboremaskiner (TBM), en metode som for tiden ikke er i bruk i Norge. Ved lange tunneler kan bruk av TBM redusere utbyggingstid og kostnader ved blant annet enklere og raskere sikring.
Skal det derimot være lønnsomt for norske entreprenører å investere i TBM, krever det forutsigbarhet. Det betyr at entreprenørene må vite at mange nok og lange nok tunneler blir vedtatt bygd ut de kommende år. Hvis ikke er det mindre sannsynlig at disse ønsker å binde opp mye kapital med så høy risiko.
Og da er vi inne på kjernen av dagens problemstilling - høye priser og få tilbydere på nye samferdselsprosjekt. De fleste norske vegprosjekter har tradisjonelt vært små, både i beløp og størrelse. Dette har igjen gitt ett tilsvarende lite entreprenørmarked, der selv de største er små i internasjonal sammenheng.
Maskinentreprenørenes forbund (MEF) har i det siste gitt signaler om at store prosjekter bør deles inn i mindre oppdrag, slik at flere enn de aller største entreprenørene kan konkurrere om anbudene. Det kan dermed gi økt konkurranse.
Men er det løsningen på «problemet»? Er ikke «problemet»at Norge de nærmeste år må ta et større samferdselsløft for å sikre nåværende og fremtidige generasjoner moderne, effektive og miljøvennlige transportårer mellom regionene? I ett samferdselsløft med større investeringer i veg og bane, kommer vi ikke langt med kun å utlyse mange mindre prosjekter, selv om de skulle være en del av en større helhet.
Det bør derimot utlyses mange flere store prosjekt, som «OPS-prosjektet Kristiansand - Grimstad». Prosjekt som i utgangspunktet utelukker de mindre entreprenørene. Det er kun mulig å få til et samferdselsløft ved å presse anleggsbransjen til å vokse. I voksefasen må man godta høyere priser og få tilbydere, ved å bevilge mer penger.
For Norge trenger mye større entreprenører. Og vi trenger store utenlandske entreprenører på det norske markedet. Den beste måten å få det til på, er å lyse ut så store og omfattende utbygginger at det vil utelukke de mindre. I en overgangsfase vil det bety mindre konkurranse og høyere priser. Mye høyere priser. Men da kan samtidig dagens største norske entreprenører vokse enda mer - ansette flere og investere mer i utstyr.
Og de mindre? Jo de kan få oppdrag fra de store - det er det som skjer på «OPS-prosjektet Kristiansand - Grimstad».
I tillegg til tyske underentreprenører, gir tyske Bilfinger Berger også oppdrag til en rekke lokale mindre entreprenører - som da igjen vokser og investerer mer. Vi får en «vinn-vinn»-situasjon for alle parter, både sentralt, regionalt og lokalt.
Leif Kåre Spartveit, Kristiansand
24.11.2007 11:56
